Russlands angrepskrig mot Ukraina har opprørt en hel verden. Sanksjonene er mange og samordnet. De rammer russisk økonomi hardt.
Ferske tall fra Det internasjonale pengefondet IMF viser at russisk økonomi vil krympe med 6 prosent, og videre med 3,5 prosent neste år. Det skjer i en situasjon med rekordhøye olje- og gasspriser.
SSB-tall viser at handelen med Russland har gått kraftig ned i andre kvartal. Vår oppfatning er at næringslivet er sitt ansvar bevisst og følger sanksjonene.
Vi registrerer at flere norske selskaper har trukket seg ut av det russiske markedet. Det er samtidig forståelig at mange ønsker stans i all handel med Russland, slik Norsk-ukrainsk venneforening skriver om i en kronikk på NRK Ytring.
Regjeringens linje har vært tydelig fra første dag, og den har bred støtte i Stortinget: Norge samarbeider med våre naboland og EU om sanksjonene.
Sanksjonene mot Russland er viktige fordi de begrenser landets evne til å finansiere krigføringen. Sanksjonene retter seg derfor både mot bestemte sektorer av betydning for russisk forsvarssektor og økonomi.
EU har så langt ikke innført importforbud mot russisk fisk som en del av sanksjonene. Det har heller ikke Storbritannia.
Sanksjonene sender også et meget viktig signal til både Russland og omverdenen om at en slik grov overtredelse av grunnleggende folkerett som en angrepskrig er, vil bli møtt med kraftige reaksjoner.
Jeg tror vi alle kan være enige om at tiltakene er en helt nødvendig reaksjon på Putin-regimets brutale og uprovoserte angrep på Ukraina.
Effekten av sanksjonene vil bli enda tydeligere over tid. Vi ser et stadig mer isolert Russland med en drastisk nedgang i handelen med vestlige land som følge av sanksjonene.
Norsk-ukrainsk venneforening ønsker at Norge, i tillegg til å innføre havneforbud for russiske skip, også stenger ute russiske fiskebåter. Det mener vi er feil vei å gå.
Vi må videreføre vår felles bærekraftige fiskeriforvaltning i nordområdene, slik at vi tar vare på verdens største torskebestand og de andre fiskebestandene i Barentshavet.
Vi deler Barentshavet med Russland, enten vi liker det eller ikke. Og vi er etter den internasjonale havretten forpliktet til å samarbeide om bærekraftig forvaltning av ressursene der.
Bærekraftig forvaltning er også en grunnleggende norsk interesse – både for norsk fiskerinæring og for fiskeriavhengige kystsamfunn.
Uten samarbeid om forvaltning, forskning og kontroll, er det en risiko for at fiskebestandene fiskes ned.
Overfiske kan sette en bestand langt tilbake, og vi vet at det kan ta svært lang tid å gjenoppbygge, om man i det hele tatt klarer det.
De av oss som er gamle nok, husker både torskekrise og sildekollaps. Forsvinner fisken, da forvitrer kystsamfunnene våre.
Det handler ikke om økonomi, men om å forvalte naturressursene for kommende generasjoner.
Følg debatten:
