Norsk import fra Russland har satt ny rekord i 2022, og i årets første seks måneder har vi importert varer for nesten 11 milliarder kroner. Dette er en økning på over 30 prosent sammenliknet med året før. (Januar og februar, altså før invasjonen av Ukraina, er med i halvårstallet.)
SSB sin statistikk for utenrikshandel viser at økningen i norsk import omfatter nærmest alle typer varer vi kan kjøpe fra Russland. Målt i kroner importerte vi over 26 prosent mer frukt og grønnsaker, dyrefor økte med 83 prosent, mineralolje med over 100 prosent, kjemiske produkter med 13 prosent, metaller med 30 prosent osv.
Parallelt med at vi nå sender våpen og nødhjelp til Ukraina, gjør norsk import at vi indirekte er med og finansierer krigen mot den ukrainske sivilbefolkningen.
Første halvår alene, sendte vi mer til penger til Putins Russland, enn de 10 milliardene statsminister Støre har lovet Ukraina i norsk støtte de to neste årene.
Å ramme russisk økonomi gjennom sanksjoner har vært uttalt politikk siden invasjonen av Ukraina. Det har imidlertid vist seg svært vanskelig i praksis å fjerne all import og eksport.
Et av få unntak er russisk vodka og annen alkohol. Her tok Vinmonopolet og norske serveringssteder ansvar, og fjernet russiske produkter fra hyllene rett etter invasjonen. Resultatet var at salget forsvant over natten. Det norske markedet for russisk vodka var riktignok marginalt, men det viser at handlekraft gir resultater.
Når det gjelder fisk, er situasjonen stikk motsatt. Her har vi valgt minste motstands vei og latt havnene forbli vidåpne for russiske fiskebåter. Ifølge Stortingets utredningsseksjon er dette en praksis verken Storbritannia, Canada eller noen EU-land har valgt. Mens andre stenger havnene, har Norge blitt en frihavn for russiske fiskebåter og latt handelen øke.
For Russland er fiskeflåten viktig både økonomisk og strategisk. Siden invasjonen i slutten av februar, har Norge kjøpt russisk fisk for over en milliard kroner. Den reelle verdien for Russland er imidlertid langt høyere enn den ene milliarden. Dette da anslaget bare tar utgangspunkt i den offisielle minsteprisen og fisken selges videre for langt høyere beløp.
Ukrainske flyktninger i Tromsø, har naturlig nok blitt sjokkert over å se havnen full av russiske båter. De kommer fra et land hvor Russland ikke bare har stengt og minelagt havnene, men hvor matindustrien er gjenstand for målrettede angrep og plyndring.
Kornlagre er blitt systematisk plyndret eller sprengt, åkre minelagt og landbruksmaskiner demontert og fraktet til Russland. Mens russiske fiskebåter kan ligge trygt til havn i Tromsø, er det forbundet med livsfare å fiske utenfor kysten til Ukraina.
Vi bør lytte til de ukrainske flyktningenes bønn om å stenge havnene for russiske skip. Dette er et krav som også har stor støtte blant den norske befolkningen.
I en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk-Ukrainsk venneforening, svarte 9 av 10 at de norske havnene burde stenges for russiske skip.
Det var et overveldende flertall for dette blant velgere i alle partier og innbyggere i alle landsdeler. Dette er et tydelig signal som både næringsliv og den norske regjeringen må lytte til.
Norsk handel med Russland omfatter ikke bare fisk, og tilsvarende sanksjoner må innføres på alle varer som vi importerer fra Russland.
Det er bra at oljelandet Norge nå innfører sanksjoner mot import av russisk råolje, men mye gjenstår. Norge må innse at tiden for økonomisk dialog og samarbeid med det russiske diktaturet er over. Ønsker vi at Ukraina skal vinne krigen, må handel med Russland opphøre, og vi må sammen med andre allierte arbeide for å stoppe all pengeflyt til Moskva.
Økonomiske tiltak mot Russland vil utvilsomt få konsekvenser for både enkeltbedrifter og næringer som overhodet ikke har noen skyld i situasjonen vi nå står ovenfor. Det er viktig at storsamfunnet stiller opp for disse. Samtidig må vi innse at krig og omfattende overgrep mot sivilbefolkningen, krever handling.
Mange land stilte opp for Norge da vi ble okkupert og kjempet for vår frihet. Nå er det vår tur til å stille opp for Ukraina. Å stenge havnene for alle russiske skip, er et tydelig signal på at Norge er villig til å kjempe for frihet i Europa og også ta vår del av kostnadene.
I en nylig tale til europeiske parlamentarikere, sa Jens Stoltenberg dette på følgende måte «Prisen vi betaler, er målt i valuta. Prisen de betaler, er målt i tapte liv hver dag.». Vi bør høre på Jens.
