Hopp til innhold
Kronikk

Ut og fiske haier

Finansnæringens vekst og vår gjeld er to sider av samme sak. Det er på tide å styrke skyldnernes rettigheter.

Kredittreklame

Aggressiv markedsføring, skyhøye renter og hensynsløs inndrivelse kjennetegner forbrukslånsmarkedet, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Montasje

15. juni tok «Politisk Kvarter» i NRK opp Finanstilsynets siste redegjørelser om forbrukslånsmarkedet. Det raskt voksende berget av usikret kreditt har nå oversteget 100 milliarder kroner, og det viser at mange av bankene blåser i innstramningene de ble pålagt i 2017.

Aggressiv markedsføring, skyhøye renter og hensynsløs inndrivelse kjennetegner dette markedet. I en gratis rettshjelpsorganisasjon som Juss-Buss ser vi de store sosiale problemene dette fører med seg.

Vi hyller finansfolkene, men fordømmer skyldnerne som gjør dem rike.

Vi ser lavtlønnede husholdninger som finansierer livene sine med ugunstige kredittavtaler, og har elendig rettsbeskyttelse i den påfølgende gjeldsforfølgelsen. Med på kjøpet kommer ofte psykiske og sosiale problemer, skam og håpløshet. Vi lever i et samfunn som belønner og hyller finansfolkene som tjener penger på denne gjelden, men som stakkarsliggjør og fordømmer skyldnerne som gjør dem rike.

Giftige kredittavtaler

Finanstilsynet og politikere trekker frem gode mulige tiltak. Retningslinjer, gjeldsregister, bedre rådgivning, soliditetskrav, mulige rentetak – alt dette er bra og viktig. Men til syvende sist vil det være avgjørende at bankenes forsømmelser får konsekvenser i de enkelte saker.

Aggressiv markedsføring, skyhøye renter, og hensynsløs inndrivelse kjennetegner dette markedet.

Bankene må rett og slett miste muligheten til å drive inn krav som stammer fra giftige kredittavtaler. Et stort problem har lenge vært at dagens finansavtalelov, som blant annet regulerer avtaler mellom forbrukere og banker, gir hvermannsen for svake rettsmidler i møte med hyperprofesjonelle foretak. Selv om bankene bryter og omgår retningslinjer og opptrer umoralsk, mister de ikke muligheten til å drive inn krav. Det er derfor regler om forholdet mellom kunde og bank er helt essensielt.

Ny finansavtalelov

Like før valget i høst, sendte justisdepartementet ut forslag til ny finansavtalelov på høring. Loven skulle etter daværende justisminister Per-Willy Amundens egne ord gjøre at færre mennesker havnet gjeldsproblemer.

Lovutkastet inneholdt da også en rekke gode forslag: Bankene skulle nå bli automatisk ansvarlige for brudd på sine plikter overfor kunden, slik at kunden spares for den umulige jobben i å bevise uaktsomhet hos banken. Bankene skulle ikke lenger kunne kreve inn penger etter låneavtaler de på avtaletidspunktet måtte skjønne skyldneren ikke kunne håndtere. Nye innstramninger av markedsføring ble nevnt, sammen med en langt tydeligere spesifisering av bankens plikter til å opptre lojalt overfor kunden.

Dessverre har debatten om den nye finansavtaleloven stort sett vært for spesielt interesserte.

Bransjen selv spår dommedag hvis disse reglene innføres – et sikkert tegn på at dette er rett medisin. Dette vil styrke kundenes rettsposisjon på en helt konkret måte, noe som vil gi langt sunnere insentiver enn bankene har i dag. Dessverre har debatten om den nye finansavtaleloven stort sett vært for spesielt interesserte. Men hvis regjeringen feiger ut på forbrukerrettighetene i loven, bør det gå kaldt nedover ryggen på oss alle.

Dumme idealister

Det er å håpe at regjering og storting gjennomskuer denne argumentasjonen fra en bransje som mener de alltid vet best selv. En viktig strategi til grunn for finansnæringens globale seiersmarsj de siste 30 årene, har nettopp vært å fremstille seg selv som de eneste som forstår dette feltet. «Dumme idealister» og «trege byråkrater» forstår ikke den komplekse, magiske verdiskapningen som skjer i finansbransjen, og skal derfor holde fingrene sine unna.

Det er som om finansadvokater og investorer sitter på en mytisk erkjennelse vi andre aldri kan nå. Hvis ikke krasjlandingen i 2008 innebar en reality check til dette synspunktet, vet jeg ikke hva som skal til.

Det er vår gjeld og våre sparepenger de leker med.

Bare så folk ikke glemmer det: finansnæringens vekst og vår gjeld er det samme. Det er vår gjeld og våre sparepenger de leker med. Vi har full rett til å blande oss i deres virksomhet. Forbrukslånsbaroner som Bjørn Kjos må gjerne skåle i champagne på børsen, men ikke et sekund bør de glemme hvem som faktisk tar regningen.

Det fremstår ikke så rent lite dobbeltmoralsk når de som tjener fett på denne utviklingen ikke ønsker et skikkelig rettsvern for dem som finansierer det hele.

Forbrukslånsbransjen har brukt opp sjansene sine. Foretakene kan ikke regulere seg selv.

Følg NRK debatt på Facebook