Forbruksgjelden i Norge er ifølge tall fra Finanstilsynet nå på omtrent 90 milliarder kroner. Resultatet av gjeldsproblemer kan bli ødelagt privatøkonomi, ødelagte familier og helseproblemer.
– Det å ha uhåndterbar gjeld er en risikofaktor for psykiske lidelser, sier professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, Arne Holte.
Holte sier gjeldsrådgivning er svært lønnsomt for samfunnet.
– For hver krone vi investerer i gjeldsrådgiving for å redusere og håndtere psykiske lidelser, så sparer vi opptil fire ganger investeringskostnadene i løpet av noen få år, sier han.
– Det er slik at personer som ikke har hatt psykiske vansker, men som får uhåndterbar gjeld, har 33 prosent større sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser, sier Holte.
Foto: PrivatØnsker å hjelpe kundene
Informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi, sier alle norske banker har rådgivere som ønsker å hjelpe kunder med uhåndterbar gjeld.
– Erfaringsmessig er det slik at bankene gjerne vil at kundene tar kontakt hvis det skjer endringer i økonomien deres, som gjør at de ikke kan betjene gjelden sin, sier han.
Staavi påpeker riktignok at usikret gjeld, som forbrukslån, kan være et nyttig produkt for de fleste.
– Men det er et fåtall som ikke håndterer gjelden like bra, og som da kanskje ender opp med psykiske vansker. Det må vi i bransjen ta på alvor, sier han.
– Finans Norge har sammen med sine medlemmer laget en bransjestandard for å begrense hvordan man markedsfører for forbrukerlån og kreditt, sier Staavi.
Foto: CF Wesenberg / Finans NorgeFår stadig større gjeld
Norske husholdninger får stadig større gjeld, og skylder nå til sammen 3125 milliarder kroner. Arne Holte mener vi står overfor en av samfunnets største problemer når det gjelder gode forebyggende tiltak innenfor dette området.
– Hvis personer som har uhåndterbar gjeld ikke får hjelp, vil halvparten til to tredjedeler av dem fortsatt sitte med uhåndterbar gjeld ett år senere.
Statssekretær i Finansdepartementet, Tore Vamraak (H), sier det er for mange som får forbrukerlån i dag og som ender opp med stor gjeld.
– Og det er nok mange av disse som vil få problemer av ulik karakter, også psykiske vansker, sier han.
Vamraak ønsker ikke å si om de vil åpne for å pålegge bankene å tilby gjeldsrådgivning i større grad.
– Men det kan godt være i bankenes interesse at de innfører aktiv gjeldsrådgivning underveis, for å sikre at folk klarer å løse gjeldsproblemene sine.
– Det er for stort trykk på markedsføring av forbrukerlån og kreditt, sier Tore Vamraak.
Foto: Rune Kongsro / FinansdepartementetGjeldsinformasjonsloven
Statssekretæren forteller at de nå har strammet inn reglene for markedsføring, samt gjort endringer i gjeldsinformasjonsloven for å sikre at ikke flere ender opp med uhåndterbar gjeld.
– Nå kan långiverne få informasjon om all gjeld som potensielle kunder har, slik at de ikke gir forbrukslån eller kreditt til kunder som allerede har stor gjeld, sier han.
– Men er dere for sent ute?
– Det er mange tiltak som gjerne skulle vært på plass for mange år siden, men det er bedre å få de på plass nå enn aldri.
