Kronikk

Unnskyld, Britney!

Forrige uke slapp New York Times dokumentaren «Framing Britney Spears», og siden har nettet flommet over av både kjærlighet og unnskyldninger til popikonet.

Britney Spears

Folk over hele verden har den siste uka sagt unnskyld til popikonet Britney Spears.

Foto: Valerie Macon / AFP

Og særlig når det kommer til det siste, så er det ikke bare ekskjæresten Justin Timberlake som burde evaluere sin egen innsats overfor Spears offentlig.

Dokumentaren tar utgangspunkt i «Free Britney»-bevegelsen, som de siste åra har engasjert seg i det litt pussige faktum at artisten, til tross for en svært aktiv karriere etter et psykisk sammenbrudd i 2007, fremdeles er fratatt kontroll over livet og finansene sine.

Støttespillerne til Britney Spears

«Free Britney»-bevegelsen har engasjert seg i rettighetene til popikonet.

Foto: Mike Blake / Reuters

Og selv om vi aldri får svar på om hun i det hele trenger dette vergemålet, er filmen likevel et viktig dokument over hvordan samfunnet håndterer unge kvinner med suksess og psykisk helse.

For når man i dokumentaren ser hvordan mediene systematisk rammet inn det unge supertalentet som en lite ærbar og ustabil bitch, er det rett og slett litt vanskelig å tro at dette skjer i vår tid.

– Vondt å se

Man skulle heller kanskje tro at unge Spears var en karakter i den populære kostymedramaet Bridgerton som skildrer unge overklassekvinners oppvekst i 1700-tallets England, der kvinner måtte holde seg unna litteratur for å ikke fylle opp hodet og ekteskapsdrømmen ble knust om man oppholdt seg alene med en mann.

Det er direkte vondt å se hvordan unge Spears forsøker å holde maska i intervjuer der erfarne journalister i beste sendetid starter med å spørre om puppene hennes eller om hun er jomfru.

I et annet klipp kan man se stjerna bli forvirret og redd når et kvinnelig kjent TV-anker legger hodet på skakke og gjerne vil vite hva Britney mener om at en guvernørhustru mener hun burde blåses hue av på grunn av innflytelse Spears har på unge jenter i USA.

Også kjærlighetslivet ble gransket med lupe viser filmen. En periode var Britney Spears sammen med artisten Justin Timberlake. De var det heteste kjendisparet i USA.

Britney Spears og Justin Timberlake

Britney Spears og Justin Timberlake var et par tidlig i karrieren. Timberlake er en av de som nå sier at han er lei seg for å ikke ha stilt opp for henne.

Foto: Lucy Nicholson / AFP

Men da det ble slutt, ble hun hengt ut som en utro hore, selv om hun selv aldri kommenterte bruddet.

Og Timberlake ga haterne vann på mølla med låten «Cry me a river» der det i musikkvideoen dukker opp en utro Britney-lookalike som knuser hjertet hans. Men det stopper ikke der; i et radiointervju med høy guttastemning kan man høre Timberlake svare bekreftende på at han har «fucked her».

Rakte av seg håret

Filmen tar også for seg det uunngåelige sammenbruddet i 2007, der hun foran en hav av paparazzifotografer egenhendig raker av seg de lange lokkene sine i en slags desperat protest.

Britney Spears barberte vekk håret

Britney Spears barberte bort håret sitt i 2007.

Foto: - / AFP

Reaksjonene er kollektiv latter i underholdningsmedier over hele verden. Mangelen på empati er forbløffende.

Hverken den tidligere billedredaktøren i The People's Magazine, som gjorde sport av å trykke de styggeste bildene de kunne finne av henne, eller paparazzifotografen som ble rik på å ha forfulgt henne da hun psykisk syk kjørte rundt på jakt etter samvær med barna sine, er særlig interesserte i å innrømme at dekningen var upassende eller urettferdig.

Paparazziene fulgte Britney Spears tett

I 2007 møtte Britney Spears i retten for å forhandle om omsorg barna. Paparazziene fulgte etter.

Foto: Kevork Djansezian / AP

Den eneste som har kommentert til nå er Justin Timberlake. Han sier han er veldig lei seg for å ikke ha stilt opp for henne, og skriver også at popindustrien er designet for å gjøre hvite menn vellykkede.

NRK P3s Christine Dancke rørte så vidt borti denne problemstillingen for en tid tilbake da hun stilte norske mannlige artister spørsmål om barn, klær og sminke.

Denne filmen er en alvorlig påminnelse om at det er en lang vei å gå når det gjelder bevissthet rundt hvordan vi rammer inn kvinner i våre fortellinger om dem, og hvor ødeleggende denne manglende bevisstheten kan være.