Moren min ble akutt syk for to år siden. Hun ville ikke på sykehjem. Hun og faren min har vært kjærester siden de var 16 år. Nå er de 75.
Etter 59 år sammen ønsker de å bo sammen som de alltid har gjort, men søknaden om egnet omsorgsbolig ble avslått av bydelen. Hun er nå en av «sykehjemsbeboerne», og faren min er en av de «besøkende».
Disse to årene har faren min besøkt henne hver dag på sykehjemmet. Han har utført mange av pleieoppgavene og tatt seg av den daglige treningen, men det viktigste for dem har vært hverandres nærvær.
I takknemlighet har de telt de ekstra dagene de har fått sammen.
Dere kan ikke sees
For seks uker siden kom beskjeden om besøksforbud på sykehjemmet. Årsaken er ønsket om å beskytte sykehjemsbeboere mot korona. Eldre og syke har som kjent økt risiko for å bli alvorlig syke og dø av viruset.
Mine koronafriske foreldre får ikke være sammen. De får heller ikke møte hverandre utenfor sykehjemmet. Jeg hører dem ikke telle de ekstra dagene de får sammen lenger.
På pressekonferansen 24. april sa helseminister Bent Høie at Helsedirektoratet nå har i oppdrag å se på hvordan sykehjemsbeboere kan møte sine nærmeste. Det er på høy tid. Det kan ikke være riktig å isolere eldre mennesker flere måneder fra ektefellen, som de har delt et halvt århundre med.
Kanskje er det deres siste vårblomstring.
Sp vil hindre at eldre dør alene
Kort liv på sykehjem
De fleste som kommer inn på en langtidsplass på sykehjem avslutter sitt liv der, og tiden blir ikke nødvendigvis lang.
Ifølge Helsedirektoratet var gjennomsnittlig botid på sykehjem i 2016 to år, 30 prosent dør innen seks måneder.
Skal flere måneder av denne tiden leves isolert fra de nærmeste?
Hvis målet vårt er å beskytte de mest sårbare blant oss, så er det vesentlig å tenke utover tall. Dette handler om mer enn antall døde, smittede og reproduksjonstall. Vi kan ikke bare telle, vi må også ta i betraktning psykososiale faktorer og belastningen sett opp mot graden av beskyttelse.
Hvis livskvaliteten over tid blir så lav at eldre på sykehjem ikke lenger finner mening i å være i live, er det da beskyttelse av våre eldre?
Viktig å tale de eldres sak
Hvem skal være talerør for personer på sykehjem og institusjoner når pårørende har besøksforbud?
Jeg hører økonomer og hyttefolk kreve oppmyking av strenge restriksjoner, av og til lavmælte hjertesukk fra russen, men det er ikke mange sykehjemsbeboere som roper ut sin nød i media selv om de er blant dem som er hardest rammet av restriksjonene.
De har vært isolert fra sine nærmeste siden 13. mars.
Foreløpig har vi fått beskjed om at besøksforbudet er forlenget ut mai. Personer dør uten sin nærmeste hos seg den siste tiden. Hvor langt er samfunnet villig til å gå for å holde tallene nede?
Statsministeren sa selv at vi må tåle å leve med noe risiko når vi nå sakte skal ta tilbake hverdagen.
Risikoen er i aller høyeste grad til stede på sykehjemmene under besøksforbudet også. De ansatte reiser til og fra jobb med buss og bane. De har barn i barnehage og skole. Noen er vikarer og jobber flere steder. Kanskje har de heller ikke tilstrekkelig smittevernsutstyr og god nok opplæring.
Ære være dem for jobben de gjør, men de kan aldri erstatte de nærmeste. Beskyttelsen veier ikke opp for belastningen. Det er ikke riktig at ektefeller gjennom et helt liv ikke skal kunne møtes utenfor sykehjemmet.
Jeg er mer redd for at foreldrene mine dør alene av hjertesorg enn korona. La dem møtes under den blomstrende syrinen, om nødvendig med to meter avstand.
