Så har den kommet, Sunn fornuft-plakaten for bloggere. En slags parallell til Vær varsom-plakaten for pressen. Dette er jo noe jeg må ta på det aller største alvor, ettersom jeg i fire år nå har vært en del av denne merkelige verden av bloggere. En verden der unge kvinner i detalj kan legge ut om fortreffeligheten med sine silikonfylte bryst, og samtidig advare andre mot det. Og slippe unna fordi de blir liggende og gråte hvis noen kritiserer dobbeltkommunikasjonen.
Selv har jeg sluppet overraskende billig unna kritikk. Noen har kritisert min høye alder, men det faktum at jeg er 54 år får jeg ikke gjort mye med. Det har også vært sporadisk kritikk av at jeg har gjort parodier på kjente bloggere, men det kan knapt kalles noen storm.
For fire år siden var jeg faktisk så hot at til og med Dagsrevyen kom hjem til meg og laget reportasje, jeg var gjest på Sommeråpent, og pressen sto noen dager i kø for å lage saker om meg. Jeg ble bedt om å gi mitt syn på både det ene og andre.
Derfor blir jeg naturligvis nødt til å ta en gjennomgang av Sunn fornuft-plakaten, punkt for punkt med et selvkritisk blikk:
1. Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål
og lignende tall. Husk at du har unge lesere som sammenligner seg med deg.
Her har jeg verdens beste samvittighet. Sånne ting har jeg garantert ikke skrevet om på bloggen. Det kan jeg med sikkerhet si, fordi jeg har ingen peiling på noen av disse punktene. Jo, jeg har vel en viss peiling på hva jeg veier, men jeg kunne selvfølgelig ikke drømme om å offentliggjøre det. Og jeg har noen unge lesere, men tviler sterkt på at de sammenligner seg med meg.
2. Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.
Her blir det straks verre. Et skrekkeksempel er at jeg har skrytt uhemmet av matvaren klippfisk, uten å advare mot det høye saltinnholdet. Så hvis noen har blitt rammet av høyt blodtrykk, uhåndterlig tørste eller andre plager, må jeg bare legge meg flat og beklage informasjonssvikten.
3. Bilderedigering kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.
Dette punktet har jeg også syndet mot. Ved noen anledninger har jeg falt for fristelsen til å pynte litt på virkeligheten. Men jeg har ikke tenkt å avsløre hvilket bilde som er manipulert.
4. Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe.
Jeg har nok ikke vært så flink til å forklare hvem ting er ment for. Men som bildet viser løper jeg ikke like fort som min konkurrent Morten Ulrichsen. Og bildet viser jo også tydelig at ikke alle veier like mye.
5. Fokuser heller på treningsgleden framfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar.
På dette punktet ser jeg liten grunn til selvkritikk. Bildet viser ren og skjær treningsglede, med det sies ingenting om lengde eller repetisjoner. Jeg kan her avsløre at det ikke var særlig langt, og det var ingen repetisjoner.
Her kan jo alle se størrelsen på min porsjon. Og jeg sa ingenting om jeg forsynte meg flere ganger, så det er jo selvfølgelig ikke bra. Men her og nå kan jeg forsikre at jeg forsynte meg ikke flere ganger ved dette tilfellet.
7. Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker.
Jeg har mange ganger skrevet om klær, og lagt ut bilder av både nye og gamle klær, blant annet disse nye arbeidsklærne kjøpt på nærbutikken. Men jeg har ikke lagt ut noe om størrelse på klærne. Jeg må innrømme at det ikke er et bevisst valg, så derfor kan jeg neppe sette det på kontoen for ansvarlig blogging.
8. Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i bikini er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden iblant, og post realistiske bilder av deg selv.
Jeg er veldig usikker på om jeg legger ut for mange bilder av meg selv der kropp er i fokus, det må jeg nesten tenke mer på. Men bikinibilder på stranda, der har jeg ren samvittighet. Det nærmeste jeg kommer er dette bildet av meg selv i konas undertøy på badet. Litt rart, kanskje, men det har en god forklaring. Synes nesten ikke jeg kan vise mer av det som er bak fasaden enn dette. Om det er et realistisk bilde av meg selv, er jeg ikke i stand til å bedømme selv.
9. Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep.
Jeg har ikke tatt noen sånne inngrep. Det i seg selv er muligens også problematisk å skrive, siden det kan tolkes som at jeg ser på meg selv som perfekt.
10. Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner.
Det har jeg heldigvis aldri opplevd. Det nærmeste var en kvinne som tok kontakt med meg og fortalte at hun led av depresjon på den tiden jeg startet bloggen. Og at hun lo sånn av blogginnleggene jeg la ut, at hun glemte å være deprimert. Jeg så ingen grunn til å sende henne noen steder, men hun fikk autografen min. Bare fordi hun spurte, altså.
Etter å ha gått gjennom min blogging, ser jeg helt klart at jeg har forbedringspotensial. Men helt på jordet er jeg ikke. Så konklusjonen blir at jeg triller terningen til fire, riktignok en svak firer.
