Kronikk

Sult, Sør-Sudan og sikkerhetsrådet

I borgerkrigen i Sør-Sudan brukes sult som våpen. Nå må Norge ta grep.

Sør-Sudan ingressbilde

Norge må ta opp menneskerettsbruddene i Sør-Sudan i FNs sikkerhetsråd, skriver kronikkforfatterne. Avbildet er Sør-Sudans president, Salva Kiir.

Foto: Samir Bol / Reuters

I dag er det 10 år siden Sør-Sudan ble et selvstendig land. Norge har gitt over 5 milliarder kroner i bistand til det unge landet i løpet av de 10 årene.

Men landet er fattigere enn noen gang.

Feiringen av tiårsjubileet bør bli en forestilling i all enkelhet. Det er ikke mye å danse for. Fortsatt krig, sult, ingen forbrødring og en enorm statsgjeld.

400.000 sørsudanere har mistet livet siden den siste krigen startet i 2013. 2,4 millioner har flyktet fra landet. Bistandsorganisasjonene advarer mot en ekstrem sultsituasjon i 2021 der 7.5 millioner trenger humanitær bistand.

Sør-Sudans ledelse blir ikke sett av et kritisk verdenssamfunn.

FNs menneskerettighetsråd har slått fast at sult er bevisst brukt som våpen i borgerkrigen i Sør-Sudan.

FN har rapportert om grove menneskerettighetsbrudd på sivile på alle sider av konflikten. Det tyder på at det foregår krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Sør-Sudan. Men dette bryr ikke verden seg om.

Sør-Sudans ledelse blir ikke sett av et kritisk verdenssamfunn. Det er lite som tyder på at de ansvarlige lederne, president Salva Kiir og visepresident Riek Machar, har tenkt å gi opp sine posisjoner. Dessverre.

I januar 2021 ga den sørsudanske regjeringen etter for presset fra FNs menneskerettighetskommisjon og godkjente etableringen av en hybrid domstol under den afrikanske unionen. Den skal etterforske og stille for retten individer som er ansvarlige for krenkelser av internasjonal og sørsudansk lov.

Det tok 6 år før den ble godkjent av den sørsudanske regjeringen. Domstolen har ennå ikke begynt å fungere.

Det var derfor ikke uten grunn at FNs menneskerettighetskommisjon i mars 2021 uttrykte bekymring over utviklingen i landet. Den understrekte at ingen av bestemmelsene i fredsavtalene – heller ikke hybriddomstolen – er implementert.

Internt er det også uro. I desember 2020 ble en rapport fra den sørsudanske dialogkomiteen publisert. Den slår fast at den dysfunksjonelle regjeringen ikke kan levere den fred, sikkerhet og stabilitet som landet desperat trenger, og at presidenten og visepresidenten må gå av.

Et anonymt brev fra en rekke generaler i mars 2021 beskyldte presidenten for å ha ødelagt landet. De truet: «Dersom folket reiser seg i protest, vil vi ikke løfte en hånd for å holde dem tilbake.»

Norge har lenge hatt et stort engasjement i Sør-Sudan, også som medlem av troikaen sammen med USA og Storbritannia. Det er viktig at den norske regjeringen fortsetter engasjementet sitt i Sør-Sudan ved å fremme saken i Sikkerhetsrådet.

En slik resolusjon mot det sørsudanske ledersjiktet vil kunne sende et tydelig signal.

Det er viktigere nå enn noensinne. For nå brukes sult som våpen i konflikten i Sør-Sudan. Løsningen på konflikten må trekkes ut av landet og inn i FN.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein uttalte i Sikkerhetsrådet i mars 2021 at de som bruker sult som våpen må straffes, men han nevnte ikke Sør-Sudan eksplisitt. Norge må være tydelige på at sult brukt som våpen i konflikt er en krigsforbrytelse.

Dette er en type krigsforbrytelse som alle de faste medlemslandene i Sikkerhetsrådet er svært opptatt av og bekymret over. FNs sikkerhetsråd vedtok enstemmig i 2018 Resolusjon 2417 som fordømmer bruken av sult som våpen i krig.

I Russland og Kina har sult en helt spesiell historisk og politisk betydning. Det er derfor grunn til å håpe at ingen av de faste medlemmene i Sikkerhetsrådet vil nedlegge veto mot en resolusjon om Sør-Sudan.

En slik resolusjon mot det sørsudanske ledersjiktet vil kunne sende et tydelig signal til fremtidige ledere: Det å bruke sult som våpen vil få konsekvenser.

Den internasjonale straffedomstolen, ICC, er normalt den rette domstolen for å dømme denne type forbrytelser som Salva Kiir og Riek Machar og hele den sørsudanske regjerning har begått og begår. Men borgere av ikke-medlemstater som Sør-Sudan kan ikke stilles for domstolen.

Sikkerhetsrådet har imidlertid en mulighet til å bringe folk fra ikke ICC-stater inn for domstolen. Da må Sikkerhetsrådet vedta en resolusjon under kapittel 7 som krever at Sør-Sudan samarbeider med ICC, og som autoriserer at de sørsudanske krigsforbryterne stilles for den internasjonale straffedomstolen.

Da Sør-Sudan ble et uavhengig land 9. juli, 2011, ble verden fylt med håp. Verden kom til Sør-Sudan for å feire. Blant de gratulerende gjestene var vår egen kronprins Haakon.

Kronprinsen overrakte gaven fra Norge. Vi skulle finansiere et nasjonalarkiv i Sør-Sudan.

Siden den tid har håpet stilnet.

Arkivet blir kanskje bygget en dag, og det jobbes med innholdet. I nasjonalarkivet vil det ligge unike brev fra historiske personer som dronning Victoria og Ed Madhi, den muslimske herskeren som ble nedkjempet under slaget i Omdurman i 1898.

Det vil også ligge flere hyllemetere av internasjonale kommisjonsrapporter om bruddene på menneskerettighetene som har foregått i landet.

Forhåpentligvis vil det også ligge et dokument som viser at Norge i FNs sikkerhetsråd insisterte på at krigsforbrytere skal dømmes, også i Sør-Sudan.

Tomm Kristiansen har tidligere vært utenriksjournalist i NRK.