Hopp til innhold
Kronikk

Stopp utstyrspresset!

Tusenvis av barn og unge får ikke delta på fritidsaktiviteter fordi foreldrenes økonomi ikke strekker til. Dette er galskap, og det må stoppes.

Gutt med hockey-hjelm

Jeg har hatt gutter som har spilt både fotball og ishockey, og har opplevd hvordan foreldre og trenere har bidratt til et sterkt utstyrspress, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Shutterstock

Smak litt på disse tallene:

  • 30 prosent har valgt å ikke introdusere barna sine for visse idretter fordi det er for dyrt
  • 20 prosent har valgt å ta barna ut av en idrett fordi det er for dyrt
  • 43 prosent opplever utstyrspress i norsk barneidrett
  • 22 prosent har måttet benytte kreditt for å få råd til barnas sportsutstyr
  • Stadig flere bruker mer penger på barnas idrett

Disse tallene ble presentert i den årlige undersøkelsen som Sparebank 1 gjennomfører blant norske familier om holdninger til kostnader og utstyrspress i barneidretten.

Hvordan har vi kommet dit? Og hva kan vi gjøre for å få en slutt på at penger stenger stadig flere barn og unge ute fra idretten?

Jeg mener at det først og fremst er vi foreldre, trenere og idrettslagene som sitter på nøkkelen. Vi må alle ta et ansvar.

Jeg var selv i ferd med å bli med på galskapen.

Jeg har hatt gutter som har spilt både fotball og ishockey, og har opplevd hvordan foreldre og trenere har bidratt til et sterkt utstyrspress. Foreldre som kjøper hockeykøller til flere tusen kroner til en 12-åring.

Trenere som legger ut bilder på sosiale medier flere ganger i løpet av en sesong og skryter av å ha kjøpt svinedyrt utstyr til sine egne barn, som også er spillere på lagene de trener. Som er venner med både foreldre og spillere på disse sosiale mediene.

Klart dette skaper et utstyrspress.

Jeg var selv i ferd med å bli med på galskapen. Både fordi jeg ville at mine barn skulle ha like godt utstyr som «alle andre», men også fordi jeg ikke kunne nok om idretten til å vite hva som var nødvendig.

Jeg har opplevd hvordan foreldre og trenere har bidratt til et sterkt utstyrspress.

Fordi jeg ikke visste bedre og fordi jeg ikke tenkte meg om.

Heldigvis møtte jeg dyktige ansatte i sportsbutikken som sa nei. Beskjeden var klar: dette trenger ikke dine barn. Jeg trodde først ikke helt på dem. I mangel på kunnskap så tenkte jeg at det var vel kanskje sånn at dyrt er bedre.

Da jeg prøvde å protestere, med tanke på hva andre barn på laget fikk av utstyr, så stod de på sitt. I stedet for å benytte sjansen til å tjene ekstra penger for butikken, så bidro de til at jeg ikke brukte mer penger enn jeg burde. Og til at jeg ikke ble med på utstyrshysteriet.

Det er ikke ansatte i sportsbutikken som skal ha ansvaret.

Det var nok også smart. Jeg ble en trofast kunde over mange år.

Men det er ikke ansatte i sportsbutikken som skal ha ansvaret for at foreldre ikke bruker mer penger på sportsutstyr enn nødvendig. Det er vi foreldre, trenere og idrettslagene som må gjøre det.

Marit Bjørgen uttalte nylig til Nettavisen at foreldre, trenere og klubbene bør gå sammen og lage avtaler som gjør at man kan få ned kostnadene og presset knyttet til utstyr. Det tror jeg er en god idé.

Hvem andre kan få stoppet galskapen?

Alle barn har rett til lek, fritid og hvile. Mange barn holdes likevel utenfor muligheten til å delta på fritidsaktiviteter og i idretten fordi familiene ikke har råd.

Foreldre, trenere og idrettslagene sitter på nøkkelen.

Jeg håper du stopper opp og tenker litt over om du er med på å bidra til utstyrspress i idretten, og på hvilken rolle du kan spille for å få en slutt på dette. Også du som har råd til å kjøpe det dyre utstyret, i solidaritet med de som ikke har det.

For å bidra til at alle barn kan få en god fritid, få være med i fellesskapet.