Hopp til innhold
Kronikk

Stopp katalogsvindlerne

De lurer norske organisasjoner, bedrifter og kommuner for millioner av kroner. Nå må Norge slutte å betale regningen fra useriøse selskaper.

Regninger bunke

Urimelige fakturaer fra useriøse aktører betales av tillitsvalgte og ansatte som ikke har oversikten. Illustrasjonsfoto, fakturaene på bildet har ingenting med saken å gjøre.

Foto: Camilo Rueda López

Oppdatere opplysninger. Fornye eksisterende avtale. Tilby ny avtale for noen hundrelapper. Budskapet kan være forskjellig når selgeren ringer. Men en ting er felles for alle budskapene: De er feilaktige.

Det er ikke gitt opplysninger tidligere. Det eksisterer ingen avtale. Prisen på en avtale er flere tusen kroner. Kataloghaien har bitt seg fast i et nytt offer. Og når fakturaen kommer, våger ikke lokallagslederen eller småbedriftseieren annet enn å betale med penger som skulle gått til helt andre formål.

Useriøse katalog- og kartselskaper tapper organisasjoner, bedrifter og kommuner for millioner av kroner. Nå må myndighetene ta problemet på alvor.

HØR SAMTALE: Her prøver svindleren å lure til seg 90 000,-

Fakturafabrikkene

I 2005 viste NRK brennpunktprogrammet «Fakturafabrikkene». Det dokumenterte bedrageri for flere millioner kroner. Det ble antydet opp mot én milliard.

Det er ikke gitt opplysninger tidligere. Det eksisterer ingen avtale.

Tommy Skar, kommunikasjonssjef i LHL

Ti år senere er problemet enormt. Både innenlandske og utenlandske selskaper – flere av dem svenske – opererer i Norge. Nesten ukentlig blir vi i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) kontaktet av slike selskaper, eller av andre som har blitt utsatt for det samme. Jeg kjenner til ugyldige enkeltfakturaer på 25.000 kroner.

Også i Sverige er denne type bedrageri et stort problem, men myndighetene og politiet har tatt det mer på alvor enn her hjemme. I nabolandet fortelles det om eksempler på at det er kriminelle bakmenn som tjener pengene.

FØLG DEBATTEN: NRK ytring på Facebook.

Følte seg bedratt

Alt fra klam vennlighet til trusler tas i bruk i jakten på penger.

Kjære Skar. (…) Vi har vurdert et personlig søksmål mot deg for det du har forsøkt å stelle i stand (…) Dine handlinger (…) er mer enn det enhver aktør kan være i stand til å akseptere (…). Vi ønsker deg mot formodning alt det beste for fremtiden.

Problemet er enormt.

Tommy Skar, kommunikasjonssjef i LHL

Slik sto det i en epost fra et selskap i fjor høst. De trodde de kunne presse LHL til taushet etter at vi ga klar beskjed om at vi ikke aksepterte deres framferd mot vår lokalorganisasjon.

Det hele startet med at flere tillitsvalgte rundt om i landet tok kontakt fordi de følte seg bedratt. LHLs tillitsvalgte er ofte eldre mennesker – de er selv hjerte- og lungesyke – som bruker sin fritid til blant annet å samle inn penger for å hjelpe andre. Mange fortalte at den som hadde ringt hadde sagt at laget hadde en tidligere avtale, og at det nå handlet om å fornye avtalen eller å oppdatere informasjon.

Dette, sammen med å skape situasjoner som veksler mellom alt fra å virke vennlige til stressende, uklare og nærmest truende, er kanskje de mest brukte metodene. En forteller at hun måtte bekrefte opplysninger på mobilen mens hun snakket i fasttelefonen med selgeren.

LES OGSÅ: Bedragerianmeldelser går fram og tilbake over grensa

«Kreative» tilbud

Etter hvert viste det seg at det ikke var bare hundrelapper eller tusenlapper som hadde funnet veien – eller var på vei – fra de hjerte- og lungesyke, men flere hundre tusen kroner. Først da selskapet ble gjort oppmerksom på at det var politianmeldt, forstod de at LHL ikke aksepterte en slik behandling av hverdagshelter og slitere. Til slutt måtte de gi seg og inngå en avtale.

Alt fra klam vennlighet til trusler tas i bruk i jakten på penger.

Tommy Skar, kommunikasjonssjef i LHL

Selv om selskapene bruker opptak på slutten av samtaler for å dokumentere en form for enighet, dekker opptakene bare en flik av samtalene. De gir overhodet ikke et riktig bilde av hva som har skjedd før og etter sekundene som er på bånd.

Kreativiteten i deler av bransjen er stor. Svensk erfaring er at ett og samme firma først kan inngå en avtale som du senere vil ut av, for så å ta kontakt med deg og late som om de er fra et annet selskap som skal «hjelpe» deg med å komme ut av avtalen med det første firmaet. Men det er de samme som ringer.

Legg merke til metodene

LHL går nå ut med dette nå fordi sakene vi har håndtert fra mange forskjellige selskaper, har vært en stor personlig belastning for mange. Det er derfor grunn til å advare andre.

Selv om det ikke er lett å stoppe useriøse selskaper, er det ikke fritt fram. Alle må forholde seg til blant annet markedsføringslovens § 11 og avtalelovens § 30. Derfor er ikke nødvendigvis et ja i et noen sekunders lydopptak ensbetydende med en gyldig avtale.

Det ikke var bare hundrelapper eller tusenlapper men flere hundre tusen kroner.

Tommy Skar, kommunikasjonssjef i LHL

I Ringerike Tingrett 27. mai 2011 ble Internettopplysningen AS dømt. Bakgrunnen var at Kiwi Vik Buskerud AS hevdet at selskapet hadde gitt uriktige og mangelfulle opplysninger. Rettens vurdering var at det ikke forelå en avtale mellom Kiwi sentralt og Internettopplysningen, og at bekreftelsen fra butikken i realiteten innebar bestilling av et nytt abonnement på oppføring. Konklusjonen var at avtalen mellom Kiwi Vik og Internettopplysningen var blitt fremkalt ved svik og var ugyldig.

Det er mange selskaper som kunne navngis, men siden de med jevne mellomrom skifter navn, er det metodene det er viktig å ha oppmerksomhet på.

Systemtruende adferd

Nå må norske myndigheter og politi ta kontakt med sine svenske kollegaer og lære av deres erfaring. Problemet – med alle dets konsekvenser – må kartlegges i sin fulle bredde. Et mulig tiltak for å stoppe virksomheten kan være å opprette en nasjonal gruppe med bedrageri som spesialkompetanse som kan etterforske sakene. Om nødvendig må politikerne vedta lovendringer som stopper de som driver det svenske myndigheter karakteriserer som «systemtruende».

Videre må organisasjoner og bedrifter møte utfordringen på samme måte. Vi må få større offentlig oppmerksomhet på problemet. Oppskriften er gjensidig orientering når useriøse selskaper ringer rundt og samarbeid – for eksempel gjennom Varslingslisten og Næringslivets sikkerhetsråd – kjennskap til og aktiv bruk av lovverket, politianmeldelse og om nødvendig bruk av rettsapparatet. Og ikke minst at selskapene blir møtt av en tøff og konsekvent opptreden fra de som blir usatt for useriøse metoder eller bedrageriforsøk.

Min oppfordring er: Ikke aksepter en faktura til!