Analyse

Statsministerkandidat som alltid smiler

Lanseringen av Trygve Slagsvold Vedum som statsministerkandidat er det Senterpartiets landsmøte vil bli husket for. Her er fem observasjoner fra helgens landsmøte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under Arendalsuka

LANSERT: Senterpartiets landsmøte vil ha Trygve Slagsvold Vedum som partiets statsministerkandidat.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

1. Statsminister Vedum

Vedtaket om Trygve Slagsvold Vedum som partiets statsministerkandidat skapte tilløp til spenning og drama rundt et landsmøte som på forhånd var spådd til å bli disiplinert og forutsigbart.

Underveis på landsmøtehotellet fra Lillehammer-OL-dagene summet ulike miniseminarer oss mistenksomme mediefolk imellom. Var det hele likevel et avtalt spill regissert av smarte partistrateger? Lot vi oss bruke nok en gang?

Vedum avklarte selv prosessen ved avslutningen av landsmøtet og sa temaet for alvor har vært på bordet siden partiets sentralstyremøte på Hamar 18 mai.

Det avgjørende var at forslaget måtte komme som et krav fra partiorganisasjonen, og ikke som et initiativ fra han selv.

Vedum og Støre

Skal ønsket om Vedum som statsminister gå i oppfyllelse må Senterpartiet bli det største partiet, og sammen med Ap få flertall alene, skriver politisk kommentator Magnus Takvam.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Det vi ellers blir fortalt av ulike kilder er at beslutningen modnet fram mot landsmøtet og at de fylkesledere som åpent gikk ut og støttet Vedum som kandidat, gjorde det i forståelse med partiet.

Avgjørelsen var ikke enkel, både fordi den kan brukes av Høyre til å forsterke bildet av et kaotisk regjeringsalternativ, og fordi den ville være utfordrende for Arbeiderpartiet.

I løpet av det siste døgnet på Lillehammer ble beslutningen likevel forankret bredt i partiets organisasjon med fylkesledere og sentralstyre, og formalisert som selve finalen på landsmøtet.

Like usikre som vi var på om forspillet var regissert, like sikre var de fleste av oss på at realismen bak Vedums kandidatur er meget svak. Det er rett og slett ikke støtte for Vedum i resten av den rødgrønne leiren.

Skal ønsket gå i oppfyllelse må Senterpartiet bli det største partiet, og sammen med Ap få flertall alene. At et slikt flertall skulle slå til er en svært dristig spådom, selv om Ola Borten Moe i sin tale til landsmøtet var av motsatt oppfatning: «Om Arbeiderpartiet ikke har selvtillit til å tro på det, får vi trekke lasset selv. Med dette laget klarer vi det».

2. En samlende fortelling

Det Trygve Slagsvold Vedum har greid er å skape en samlende fortelling om det norske samfunnet som har bred appell, langt utover tradisjonelle senterpartikretser.

Solberg-regjeringens reformer har gitt Senterpartiet den plattformen mot sentralisering som partiet har det suverene eierskapet til.

Valganalyser fra de siste valgene viser at rundt 40 prosent av alle velgere mener Sp har den beste distriktspolitikken.

Det visuelle uttrykket for dette var Vedums Live-TV-tale fra gården og nærmiljøet på Ilseng der han i en slentrende form med et enkelt og konkret språk snakket om og viste fram jorda, skolen og kommunen.

Trygve Slagsvold Vedum og Jan Bøhler på Egon Lørenskog hvor gjengmedlemmer 7. juli 2016 avfyrte

Trygve Slagsvold Vedum og Jan Bøhler under et besøk på Lørenskog.

Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK

Etterhvert supplert av Jan Bøhlers elleville hylling av nasjonale verdier viftende med 17. mai-flagg foran boligblokka på Kalbakken i Groruddalen der han vokste opp.

Det er bare politikere som har selvtilliten i orden som gjennomfører slike stunt.

3. Sosialdemokratisk inspirasjon

Senterpartiet har hentet inspirasjon fra sosialdemokratiet i sin analyse av det norske samfunnet. Også fra andre enn det norske Arbeiderpartiet.

Særlig avisa Klassekampen har fulgt utviklingen i det danske sosialdemokratiet tett, og holdt det fram som en modell for det norske søsterpartiet i deres arbeid for å gjenvinne tapt tillit.

De siste årene har delegasjoner fra Senterpartiet reist til Danmark og fått innspill fra en av de sentrale strategene i det danske sosialdemokratiet, bolig og innenriksminister Kaare Dybvad.

Budskapet i to av hans bøker «Udkantmyten» og «De lærdes tyranni» finnes igjen i den danske regjeringens radikale distriktspolitikk med å flytte utdanningsinstitusjoner, sykehus og politi ut i distriktskommuner.

Klassekampens redaktør Mari Skurdal oppsummerte lærdommen Vedum har hentet fra den andre av Dybvads bøker slik:

«Det er interessant å se at det er Senterpartiet som har plukket opp Dybvads fortelling om en styringselite som mangler kontakt med folk flest. Under Vedum har partiet gjort seg til talerør ikke bare for distriktene, men også for folk uten høyere utdanning og fine titler».

4. Ap ikke begeistret

Arbeiderpartiet er i et slags påtvungent skjebnefellesskap med Senterpartiet, som er meget krevende å håndtere.

For det første er Støre avhengig av de stemmene Sp trekker fra Frp og Høyre for i det hele tatt å ha utsikter til regjeringsmakt.

For det andre er det ikke uten videre enkelt å overføre den danske modellen til norsk virkelighet. Det er langt større spenninger i det norske Arbeiderpartiet enn i det danske i øyeblikket, og en tett allianse med Sp framstår for mange av de moderne miljøbevisste Ap-velgerne i Oslo og de større byene som konservativ og tilbakeskuende.

Støre

Støre avhengig av de stemmene Sp trekker fra Frp og Høyre for i det hele tatt å ha utsikter til regjeringsmakt, skriver Magnus Takvam.

Blant annet derfor er Støre avhengig av å definere sitt prosjekt som et venstresideprosjekt som inkluderer SV. Senterpartiets programvedtak om Acer, rovdyr, kamp mot miljøavgifter, abortvedtak og familiepolitikk klinger dårlig i store deler av det urbane Ap.

Vedtaket om Vedums statsministerkandidatur blir naturlig nok forsøkt alminneliggjort av både Støre og Vedum selv, og de har begge rett i at beslutningen ikke er enestående.

Problemet er likevel den konteksten vedtaket oppstår i, der det underliggende budskapet er en kritikk av Støre som politisk leder. Bakteppet er at en betydelig del av Sps vekst i praksis er et opprør mot Arbeiderpartiet.

I de fleste målingene er lekkasjen fra Ap til Sp større enn summen av Høyre og Frp, selv om Støre i løpet av de siste ukene har greid å vinne noen av dem tilbake.

5. Alliansene løses opp

Uklarheten om det rødgrønne samarbeidet, sammen med Solberg-regjeringens problematiske situasjon i Stortinget i samarbeidet med Frp, er et uttrykk for at de tradisjonelle blokkene er under et sterkt indre politisk trykk.

Trygve Slagsvold Vedum, Jonas Gahr Støre og Erna Solberg

Den tradisjonelle, rødgrønne alliansen, med SV, Sp og Ap, kan bryte opp etter neste valg. Her fra en debatt med statsminister Erna Solberg.

Foto: Vidar Ruud

På den rødgrønne siden er hovedårsaken at klimasaken, også i Norge, er langt høyere på dagsorden og at miljøpartiene må ha gjennomslag for raske tiltak for å holde på troverdigheten.

Det som også skiller Norge fra Danmark i denne sammenheng er at petroleumsøkonomien skaper det store skillet i miljø og klimadebatten, som på Senterpartiets landsmøte fikk uttrykk i deres prosjekt mot økt CO₂-avgift og drivstoffpriser.

Vi står foran en spennende, men svært krevende valgkamp.