NRK Meny
Replikk

Statsministere er først og fremst offentlige personer

Medieomtalen av Theresa Mays sko er ikke farlig for likestillingen. Også menn får private spørsmål, som kvinner slipper unna.

BRITAIN-EU-POLITICS

Britiske og internasjonale medier har skrevet mye om skoene til Storbritannias statsminister. Medieomtalen av Mays sko er ingen fare for likestillingen, skriver kronikkforfatteren.

Foto: STEVE PARSONS / Afp

Leder av Norges Venstrekvinnelag, Amanda Schei, skriver på NRK Ytring at media har vært mer opptatt av den britiske statsministeren Theresa Mays klær og sko enn hennes politikk. Hun mener media stiller kvinner andre spørsmål enn menn, og at slik forskjellsbehandling ikke bare er unødvendig og sexistisk, men kan også være farlig.

Men det er ikke medieomtalen av Mays sko som er farlig for likestillingen. Det er den selektive lesingen til feminister som Schei, som er farlig. Det er viktig å huske på at menn får spørsmål kvinner ikke får, homofile får spørsmål heterofile ikke får, eldre får spørsmål yngre ikke får. Det er fordi vi er forskjellige.

Velgere er opptatt av privatlivet til politiske ledere, fordi måten politikere velger å leve livet sitt på sier noe om sammenhengen mellom liv og lære

Mens den britiske statsministeren får medieoppmerksomhet får sitt skotøy, får den kanadiske statsministeren oppmerksomhet for hele seg – som den mest sexy mannen i verden. Heldigvis for May er skotøy lett å bytte. Det er verre å endre et «pretty face».

En gresk gud og forsidekjekkas

Da Justin Trudeau ble statsminister i Canada, florerte det med artikler av typen: «Is Justin Trudeau the sexiest politician in the world?», «The world meets Justin Trudeau and likes what it sees» og «Is Justin Trudeau too sexy?». Artiklene hadde lite å gjøre med hans politiske virke.

NATO-sjef Jens Stoltenberg blir titt og ofte kalt «pikenes Jens», har blitt kåret til verdens mest sexy leder og sammenlignet med James Bond. TV 2 kunne blant annet fortelle at han er så hot at han skaper “global oppvarming”. I NRK-programmet «Mysteriet Norge» ble Stoltenberg spurt om han synes det var vanskelig å være kjekk og samtidig ha så mye makt. I år 2000 reagerte den daværende svenske utenriksministeren, Anna Lindh, på medieomtalen av Stoltenberg. Lindh mente Stoltenberg ble utsatt for sexisme, og uttalte til VG: «Kan dere ikke forstå at det er noe på innsiden av hodet hans også, ikke bare på utsiden?»

Det er ikke medieomtalen av Mays sko som er farlig for likestillingen. Det er den selektive lesingen til feminister som Schei, som er farlig.

Og i et stort intervju av Jonas Gahr Støre i VG i fjor høst fokuseres det nærmest utelukkende på at Støre holder formen med jogging, sykling og yoga, og kobler av med matlaging. Det er veldig lite jobbsnakk. I intervjuet får Støre spørsmål som: «Hvor kjøper du klærne dine?», «Liker du dyre klær?», «Hva slags mat lager du selv?» og «Snakker du mye med kona etter en sånn duell?».

Klær gjenspeiler makt

For å styrke argumentet sitt om at media forskjellsbehandler menn og kvinner, har Schei valgt å ignorere medieomtalen av mannlige ledere. På den måten ser budskapet ut til å være at det er greit å snakke om utseendet til mannlige toppledere, men ikke like greit hvis topplederen er kvinne. Kvinnen fremstilles som en skrøpelig toppleder, som er så skjør at hun ikke greier å håndtere spørsmål om klær og privatliv på lik linje med menn. Hun må derfor bare få jobbrelaterte, faglige spørsmål til enhver tid.

Klær er kommunikasjon. En kvinnelig statsminister som velger å gå i leopardmønstrete sko vet hva hun gjør. Å stakkarsliggjøre henne i media og fremstille henne – en maktperson – som et offer viser manglende gangsyn. Tilsvarende gjelder for Siv Jensens leppestiftkjole. Det er litt som Jens Stoltenberg skulle ha stilt opp i hawaii-skjorte eller leopard loafers, og senere syntes synd på seg selv fordi media kommenterte det.

Kvinnen fremstilles som en skrøpelig toppleder, som er så skjør at hun ikke greier å håndtere spørsmål om klær og privatliv på lik linje med menn.

Sko som ikke er svarte, er Mays varemerke. Akkurat som sløyfen til Per Fuggeli, luen til Olav Thon, halstørkle til Christian Ringnes, Louis Vuitton-vesken til Arne Strand, pologenseren til Steve Jobs og t – skjorten til Mark Zuckerberg. Skoene til May er for øvrig et godt bilde på hvor langt vi har kommet med likestillingen. Som kvinnelig leder må du ikke lenger kle deg som mann for å bli tatt seriøst. Du kan være feminin og mektig.

Menn og kvinner er forskjellige

Velgere er opptatt av privatlivet til politiske ledere, fordi måten politikere velger å leve livet sitt på sier noe om sammenhengen mellom liv og lære. Spørsmål om karriere vs. familieliv er relevante likestillingsspørsmål å stille både kvinner og menn. Vi kan ikke slutte å stille kvinnene disse spørsmålene fordi menn ikke får samme spørsmål like mange ganger.

Skoene til May er for øvrig et godt bilde på hvor langt vi har kommet med likestillingen.

Det er samfunnet som helhet som forventer noe annet fra kvinner enn fra menn. Journalister må stille spørsmål som opptar folk flest i vår tid. De skal ikke stille spørsmål som det hadde vært naturlig å stille i en ideell virkelighet. Det bryter med normen å være singel og barnløs, men det kommer ikke til å bli normalt å velge bort familie fremfor karriere hvis ingen toppledere gidder å snakke om det.

Schei har imidlertid rett i at Simone de Beauvoir fortsatt er aktuell i dag. de Beauvoir har blant annet sagt at kvinnen ikke «må være en kopi av mannen, eller mannen en kopi av kvinnen, likerett er ikke det samme som likhet».