I går skjedde det noe historisk i Storbritannia, da landet fikk sin andre kvinnelige statsminister. Hun har tøffe oppgaver foran seg når hun blant annet skal lede landet ut av EU. Men hennes første tid i medias søkelys har vært noe absurd. Og det er ikke hennes feil. Ansvaret ligger på mediene som går i fellen hver gang.
- LES OGSÅ: Theresa May er britenes ny statsminister
I Storbritannia har det vært et tema at Theresa May er barnløs. Mays motstander som statsministerkandidat, Andrea Leadsom, antydet at May ville bry seg mindre om landets fremtid fordi hun ikke har barn. Tabloidaviser som The Sun har også gjort et stort nummer av at May liker å gå i «uanstendige sko».
Mest opptatt av skovalget
At norske aviser ukritisk slenger seg på trenden med å skrive om den påtroppende statsministerens sko overrasker ikke. Jeg tror knapt det er noen store aviser som ikke har kommentert skovalget hennes den siste uken.
VG lister i dag opp «Theresa Mays seks hodepiner» og det å «velge sko» en åpenbart en av disse – hun er jo kvinne. Aftenposten hadde i forrige uke et stort oppslag hvor de skrev at den vestlige verdens tre største økonomier snart kan bli styrt av kvinner, altså Hilary Clinton, Angela Merkel og Theresa May. Som forventet ble saken i papirutgaven illustrert med bilder av damenes fottøy.
NRK la også ut en 41-sekunders video om May. De 10 første sekundene illustreres med tilfeldige dameben iført sko. Teksten som pryder skjermen er: «Hvem er Theresa May?» og «I have a brain, and I am serious. So I can wear pretty shoes».
Overser de viktige sakene
Når aviser fokuserer såpass mye på Mays ytre gjør dette at andre saker får mindre oppmerksomhet. May går nå inn i en rolle hvor hun får betydelig makt, og hun har tidligere signalisert at hun vil oppheve lover som sikrer menneskerettigheter i Storbritannia.
Hun er også kjent for å ha stemt mot likestillingslovgivning og tiltak som hindrer klimaendringer. I tillegg stemte hun konsekvent for krigen i Irak (noe som har vist seg å være en alvorlig feilvurdering). I kampen mot terror har May gitt staten utvidede fullmakter til overvåking, og for å få ned innvandringen har hun deportert en rekke mennesker.
Fjasete omtaler
Omtalen av Theresa May føyer seg inn i rekken av fjasete omtaler i media av kvinner generelt og kvinnelige toppledere spesielt. Både kvinnelige sportsutøvere og kvinnelige skuespillere får spørsmål som deres mannlige kolleger slipper unna.
Da May-Britt Moser fikk utdelt Nobelprisen i medisin lagde TV2 sak om hennes «frekke» kjole. I 2014 kunne TV2 også melde at statsministeren «glitret i et folkelig billigsmykke» under den årlige gallamiddagen på slottet. Og da Siv Jensen hadde sin uforglemmelige «Morna Jens»-tale etter valget i 2013 kom det en storm med artikler om leppestift-kjolen hennes.
I forrige uke kunne vi lese om den nye «lederkvinnen» Åsne Havnelid i Hamar Arbeiderblad. Journalisten stilte ikke den nye administrerende direktøren i Norsk Tipping ett kritisk spørsmål, men valgte heller å bruke store deler av intervjuet på å beskrive hennes utseende:
«Burgunderrøde tåspisser som stikker ut fra stilige kilehælssandaler, og en sort, stram dressbukse toppet med en sort, løstsittende bluse med hvite, heklede striper. Det er sommerlig, men samtidig vel innenfor kontorregelement om anstendig kledsel».
For ikke å snakke om intervjuet i Dagens Næringsliv med Toril Marie Øie da hun ble utnevnt til den første kvinnelige høyesterettsjustitiarius i Norge. Hun fikk spørsmål som «Ringte du foreldrene dine da du fikk jobben?» og «Tror du det er dine maskuline egenskaper som gjør at du sitter her nå?».
Stor forskjell på kvinner og menn
Tone Bråten Pedersens masteroppgave i psykologi fra 2009, «Kjønn, ledelse og media» viser at i norsk presse fremstilles mannlige ledere som ledere, mens kvinnelige ledere først og fremst beskrives som kvinner.
«Kvinnelige ledere får oftere omsorgsrelaterte tilleggsspørsmål om familie. I tillegg kommenterer journalistene oftere klærne de har på seg. Menn kan i større grad sitte bak skrivebordet og være sjef og snakke jobb. Hælhøyden er ikke tema», uttalte Pedersen til Ukeavisen Ledelse.
I tillegg til at denne forskjellbehandlingen er unødvendig og sexistisk, kan den også være farlig. Forskning fra valgkamper i USA utført av Kim Fridkin Kahn og Edie N. Goldenberg har vist at denne forskjellsbehandlingen kan få konsekvenser. Kvinnelige kandidater får mindre presseomtale generelt, og den presseomtalen de får handler om deres personlige egnethet og ikke om hva de mener om politiske saker.
Definert gjennom menns øyne
Vi har en lang historie bak oss hvor vår største verdi som kvinner lå i vår evne til å føde barn og å se vakre ut i en manns øyne. Når kvinnelige maktfigurer i dag får såpass mye oppmerksomhet på utseende får det meg til å tenke at disse eldgamle tankene fortsatt henger litt igjen i kulturen vår. Og at Simone de Beauvoirs «det annet kjønn» fra 1949 fortsatt er aktuell i dag. Kvinner blir først og fremst definert gjennom menns øyne.
Generelt sett blir kvinnelige politikeres klesdrakt studert med forstørrelsesglass. Det pågår nå en debatt i USA om Hilary Clintons stil. Noen mener den er for «casual», andre mener hun bruker for mye penger på klær. Det skal lite til å trå feil. Kvinnelige ledere skal helst kle seg konservativt, men ikke snerpete, fargerikt, men ikke feil farge, og feminint, men ikke for feminint
Inntil media slutter å stille kvinner andre spørsmål enn de stiller menn, er vi ikke i mål med likestillingen.
