Spissrotgang og slitsom signingsferd

I går ettermiddag måtte statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre gå spissrotgang blant sine egne. Ansikt til ansikt med ordfører, gruppeleder, lokallagsleder og fylkesleder måtte han svare på hvordan i all verden storkommunen Kristiansand plutselig var i spill.

Mens denne utblåsningen, oppvasken, dialogen, skjedde på Aps partikontor i sentrum av Kristiansand, satt Sigbjørn Gjelsvik og lokale helter i Senterpartiet på en restaurant 450 meter unna. De drakk eplemost fra Søgne, smilte og lo.

For Senterpartiet kunne dette vært en signingsferd. Men det ble slitsomt. Gjelsvik møtte en fortvilet kommunedirektør, en oppgitt ordfører før han fartet videre til frustrerte Søgnefolk og et skuffet næringsliv.

Gjelsvik var mest opptatt av at poenget var å høre folkets vilje, ikke så mye om skilsmisse eller ikke.

Dette var en del av folkedypet Gjelsvik ikke møtte den 7. juni. Da var han hos aksjonistene som flagget for unionsoppløsning. Ikke den i 1905, men regjeringens nyhet samme dag om at regjeringen ville be statsforvalteren utrede en splittelse av Kristiansand kommune og avholde en folkeavstemning kun i gamle Søgne og Sogndalen.

Da eksploderte saken på en måte regjeringen aldri var i stand til å forutse. Debattklimaet i Kristiansand har vært i en flerårig krise. Etter mange betente saker har 2022 vært en ny vår. Nå ble mye rippet opp igjen. Det er kanskje vanskelig å ane konsekvensene av på avstand.

Nå er kommunen i strid med staten. Ap lokalt i strid med partilederen. Senterpartiet lokalt er delt. Det mobiliseres i ulike facebook-grupper. Kommuneansatte fortviler. Aps storby-ordførere mobiliserer til støtte for Skisland og mot Aps statsminister.

Svekket Støre

Nå handler det ikke lenger bare om lokaldemokratiet, lokal identitet eller Kristiansand som landsdelshovedstad.

Søgne skulle være eksempelet på at Sp i regjering skulle reversere kommunereformen til Solberg, ikke bare fylkene Viken, Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark.

Nå er Søgne i stedet blitt et symbol på hvordan Ap og Sp samarbeider. Om hvordan Støre leser sitt eget parti. Om hvor storbyvennlig Ap kan være i regjering med Sp litt over et år før en kommunestyrevalgkamp.

Dermed rammer den i utgangspunktet lokale saken på Sørlandet både Arbeiderpartiet nasjonalt, landets regjering og statsministeren personlig. Støre er svekket av det som er blitt et mye større arbeidsuhell enn det burde vært.

Viktig Vedum-valgløfte

I 2017 ble Kristiansand, Søgne og Songdalen slått sammen med tvang, fordi Søgne hele tiden ønsket å stå alene. Sogndalen ville inngå i en kommune hvor også Søgne var med.

Dette er den opprinnelige feilen, sett med aksjonistene i Søgnes øyne. Alt annet i prosessen kan spores tilbake til dette punktet. Som en slags rekonstruksjon av folkets vilje, burde man få saken om oppsplitting på agendaen. Det har de så til de grader klart.

Senterpartiet har vært opptatt av å høre på folket i kommuner som ble slått sammen med tvang. Søgne var en av ganske få kommuner Vedum stadig viste til i sin valgkamp i fjor.

Regjeringen ber om at de nye kommunene selv må søke om oppsplitting. Det er vanskelig for en tidligere småkommune å få flertall for i en ny storkommune.

Kristiansand kommune avslo å sende en slik søknad i desember. Aksjonsgruppa i Søgne ville ha regjeringen på banen. Rett etter pinse valgte staten å bruke initiativretten sin:

Statsforvalteren skal utrede konsekvensene av deling. Det sentrale er at folket i Søgne og Songdalen skal høres. Kristiansand nekter å gjennomføre en folkeavstemning, det kan bli formelt vedtatt denne uken. Står kommunen på sitt, må statsforvalteren høre folket på en annen måte. For eksempel gjennom et digitalt valg eller en meningsmåling.

Fortsatt usikkert hvordan innbyggerne skal høres

Dagens møter viste bare hvor langt fra hverandre kommunalministeren og Kristiansand kommune står. Det er fortsatt uklart hvordan innbyggerne skal høres, men det er samtidig klart at denne prosessen uansett vil skje.

Høringen må uansett skje etter at statsforvalteren har lagt frem sin gjennomgang av saken rundt årsskiftet. Da vil debatten antenne på nytt, fakta tolkes og vurderinger imøtegås. Da vil også bevisbyrden snus.

Til nå har kampen handlet om hvem som er overkjørt og hvem som har gjort feil. Når utredningen er på bordet, må man argumentere med hva som er det beste. Til

Til nå har diskusjonen handlet om at det ikke var riktig å slå sammen. Det er i stor grad på Søgne-aksjonistenes premisser.

Når utredningen foreligger, vil bevisbyrden være hvorfor det er riktig å splitte opp. Det er en diskusjon storkommune-tilhengerne kan vinne, hvis man jobber for det.

Siden beslutningen ble kjent har nok ikke Skisland fremstått som Søgnes beste venn. Slik Kristiansand har fremstått, har ikke alle uttalelser vært som reklame for Søgne og Sogndalens innbyggere å regne.

Kanskje trengte man dagens møter for å riste sinnet mot regjeringen av seg.

Realpolitisk kom det ikke så mye nytt ut av møtene.

Støre tar selvkritikk på at kommunen ikke ble involvert tidligere.

Prosessen går sin gang, mot det politiske flertallet i kommunenes vilje.

Vi vet ikke hvordan innbyggerne skal høres.

Men vi vet at denne saken vil være dårlig reklame og energitappende for mange involverte i lang tid fremover.