Kronikk

Spar liv med mer skjevfordeling

Målrettet vaksinestrategi redder liv og reduserer alvorlig sykdom.

Sprøyter med Covid-19-vaksine fra Pfizer settes på et sykehjem i Oslo.

Enn betydelig skjevfordeling av vaksiner til områder med høyt smittenivå vil føre til færre dødsfall og færre sykehusinnleggelser, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Tone Spieler / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Mer smittsomme og farligere virusvarianter innebærer at smittenivået bare faller gradvis, til tross for meget strenge smitteverntiltak i store deler av landet.

I en slik situasjon er det avgjørende at vårt viktigste virkemiddel mot pandemien, vaksiner, brukes på en effektiv måte.

Nå fordeles vaksiner i all hovedsak etter folketall, som innebærer at en stor del av vaksinene går til områder med lite eller ingen smitte, der risikoen for å bli syk følgelig er svært liten.

Prioritering av områder med høyt smittenivå vil gi mer effektiv bekjempelse av pandemien.

Samtidig er det stor mangel på vaksiner i områder med høyt smittenivå, der risikoen for død og alvorlig sykdom er langt høyere. Det ville være mer målrettet å gi vaksiner først til de personer som har størst risiko for dødsfall og alvorlig sykdom.

Nå prioriteres de eldste og risikogrupper, fordi de er mest sårbare dersom de blir smittet. Men risikoen er likevel lav, hvis sannsynligheten for å bli smittet er liten.

En 60-åring som blir smittet har omtrent tre ganger så høy risiko for å dø som en smittet 50-åring. Men hvis høyt lokalt smittenivå innebærer at 50-åringen har ti ganger så høy risiko for å bli smittet, er det 50-åringen som har tre ganger så høy risiko for å dø.

Da blir det feil å prioritere 60-åringen i vaksinekøen.

Analyser fra ekspertgruppen jeg ledet viser at en betydelig skjevfordeling av vaksiner til områder med høyt smittenivå vil føre til færre dødsfall og færre sykehusinnleggelser i landet som helhet.

Det er i samsvar med tidligere analyser som Folkehelseinstituttet har gjennomført.

En stor del av vaksinene går til områder med lite eller ingen smitte

Hvor stor gevinsten vil være i antall sparte liv, avhenger av smitteutviklingen i ulike deler av landet. Men prioritering av områder med høyt smittenivå vil gi mer effektiv bekjempelse av pandemien, og beskytte der risikoen er størst.

Da vil færre menneskeliv går tap.

Dersom forskjellene i smittenivå fortsetter som nå, vil prioritering av bydeler og kommuner med høyt smittenivå gi betydelige gevinster i færre alvorlig syke og døde.

Den nåværende fordelingen blir begrunnet med at alle innbyggere skal ha lik tilgang til helsetjenester. Men når det er mangel på vaksiner, kan ikke alle innbyggere få lik tilgang.

Vaksiner må i større grad prioriteres til de områder som er hardest rammet.

Nåværende fordeling innebærer at en 70-åring med liten risiko for alvorlig sykdom blir prioritert foran en 60-åring som bor i et område med mye høyere smittenivå, og dermed har langt høyere risiko.

Det fremstår som lite rettferdig og lite effektivt.

En annen begrunnelse som brukes er at smitteutbrudd også kan oppstå i kommuner med lav smitte. Det er riktig, men sannsynligheten for høy smitte er likevel langt høyere i områder der smittenivået allerede er høyt. Derfor er det størst behov for vaksiner der.

Vaksinene vil også brukes bedre dersom tidsintervallet mellom dose én og dose to forlenges.

Det amerikanske smittevernbyrået viser at mRNA-vaksiner (som Pfizer) gir 80 prosent beskyttelse allerede fra dose én. Både Storbritannia og Finland anbefaler et intervall mellom dosene på inntil tolv uker for denne typen vaksiner.

Et intervall på tolv uker vil frigjøre vaksiner slik at mange flere raskt kan få god beskyttelse ved dose én.

Det vil muliggjøre langt raskere vaksinering av befolkningen i områder med høyt smittenivå, og etter hvert hele landet.

Det ville være mer målrettet å gi vaksiner først til de personer som har størst risiko.

Særlig er det gode argumenter for et lengre tidsintervall for personer som bor i områder med lavt smittenivå. En 60-åring som har fått dose én og bor i et område med lav smitte, har lav risiko for å bli utsatt for smitte og lav risiko for alvorlig sykdom, selv om han/hun blir utsatt for smitte.

Da bør vaksinen heller gis til en som trenger den bedre.

Raskere vaksinering i områder med høy smitte vil gjøre det mulig med raskere nedtrapping av svært belastende smitteverntiltak.

Noen områder av landet er langt hardere rammet enn andre, og nedtrapping av smitteverntiltak vil muliggjøre økt sosial kontakt og økonomisk aktivitet.

Høyt smittenivå i det sentrale østlandsområdet er også en kilde til smittespredning til resten av landet. Prioritering av vaksiner til områder med høyt smittenivå vil dempe smitten her, og dermed redusere spredning av smitte til landet for øvrig.

Bedre prioritering av vaksiner vil gi færre alvorlige syke og døde.

Det er også relevant å ta hensyn til hvilket yrke man har. Særlig i områder med høyt smittenivå er smitterisikoen langt høyere i noen yrker.

Selv om tilgangen på vaksiner er klart høyere enn før, vil det ta mange uker før hele den voksne befolkningen blir vaksinert. Trolig bør også tenåringer vaksineres.

Bedre prioritering av vaksiner vil gi færre alvorlige syke og døde og raskere avvikling av belastende smitteverntiltak.

Regjeringens mål for vaksineprogrammet er å ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien. Dersom disse målene skal nås på best mulig måte, må vaksiner i større grad prioriteres til de områder som er hardest rammet.

Beslutningen bør tas nå, og så bør den konkrete gjennomføringen bygge på analyser over hvilken prioritering som gir færrest døde og alvorlig syke i landet som helhet.

Les også:

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 16.05.2021
2 350
Smittede siste 7 dager
109
Innlagte
774
Døde
1 556 905
Vaksinerte