Pasientsikkerhet er ikke et relativt begrep hvor vi kan inngå kompromiss. Bent Høie mener det når han vil gjennomføre politikk som før eller siden vil føre til dødsfall.
Pasientsikkerhet står i sammenheng med ikke-skade prinsippet. Det er et etisk prinsipp som styrer praksis i helsevesenet. Essensen er at vi skal redusere faren for pasientskader i alle ledd.
Ikke faglige argumenter
I mitt debattinnlegg «Politisk styring på liv og død», stilte jeg Høie konkrete spørsmål. Svaret jeg fikk var ikke tilfredsstillende, spesielt når det kommer fra helseministeren. For å forsvare nedleggelse av akuttkirurgi mener jeg at en helseminister må ha medisinskfaglige argument. Det har ikke Høie.
Det han derimot prøver seg på er en velkjent kommunikasjonsstrategi; han prøver å vende motpartens argumentasjon til egen fordel. Det er lett å gjennomskue og jeg skal vise hvordan.
Jeg vil formulere spørsmålene fra innlegget mitt mer presist: Mener du Bent Høie at nedleggelse av akuttkirurgi på utvalgte lokalsykehus ikke vil føre til pasientdød; ja eller nei?
Høie vil skape «Fremtidens akuttsykehus». Dette strider mot faglige råd. (LE) Et slikt sykehus vil ikke ha tilstrekkelig akuttberedskap. Lokalsykehus må kunne kirurgisk stabilisere akutt skadde som ikke overlever transport til neste nivå i behandlingskjeden. Indremedisinere har ikke denne kompetansen.
Regjeringen må ha sett seg ideologisk blinde på effektiviseringskrav. De tror visst i fullt alvor på at kirurgi kan effektiviseres bort fra begrepet akuttberedskap uten at det vil få alvorlige konsekvenser!
Penger å spare
Beredskap handler om å være klar for å agere hurtigst mulig når uhellet er ute. Da må kirurgen være tilgjengelig døgnet rundt, året rundt. Høie ser på beredskap som lediggang. Det er arrogant. Helseministeren ønsker denne tilgjengeligheten til livs for å spare penger. Det blir som å legge ned en brannstasjon fordi det tilfeldigvis har vært lite brannutvikling en periode. Sitat Høie:
«Vi har også et ansvar for å fordele kompetansen og spesialistene våre slik at de får bruke mest mulig tid på å behandle pasienter.»
Formuleringen kan ved første øyekast virke fornuftig. Ved nærmere ettersyn oppdager man at den er bevisst villedende.
Medisin skiller mellom akutt og planlagt pasientbehandling. Dette skal Høie vite. Han vil effektivisere lokalsykehusene slik at kirurgens beredskapstid heller skal brukes på planlagt kirurgi, utelukkende på dagtid. Slik mener Høie at man får mer pasientbehandling for pengene. Ulempen er at akutt skadde pasienter kan dø fordi kirurgen ikke lenger er parat døgnet rundt.
Helseministeren skriver videre at «akuttfunksjonene blir fordelt så de samlet gir et trygt og kvalitetsmessig godt tilbud». Han sier da at akuttberedskapen blir god selv når akuttkirurgien legges ned i eksempelvis Odda. Å fjerne kirurgisk bakvakt fra akuttmottak vil rasere beredskap og pasientsikkerhet.
Pasientsikkerhet som floskel
Det er langt mellom teori og praksis når Høie skriver det er viktig å «opprettholde kvalitet og pasientsikkerhet over tid». Sitatet er bare en nyliberal floskel uten egentlig innhold. Replikken til Høie bærer preg av lite forståelse for hvordan norsk helsevesen fungerer fra innsiden. Pasientsikkerhet snakker han varmt om. I praksis har den ikke første prioritet. Det forventer jeg fra helseministeren.
Om helseministeren ikke ombestemmer seg, avslører han at politisk prestisje i praksis er viktigere enn å kunne redde liv. Han har gjentatte ganger oversett medisinskfaglige råd og varsku. Tiden renner ut. Om Høie ikke snur nå, er han ikke er egnet til å bli sittende som helse- og omsorgsminister.
Følg debatten: og
