Ragna Nordenborg er fast musikkspaltist i Ytring på radio og nett.
Den mest siterte tekststrofen i media i det siste har vært:
Er du 13 er du med/Når du suger, så gå ned.
Spruter deg i trynet og skriker samme det.
Russeforeldre, avislesere, ja selv justisministeren satte kaffen i halsen etter å ha fått presentert utdrag fra Playboy-bussen og deres spesialbestilte russelåt.
«Dette går ikke an! Hva skjer med ungdommen vår?» Etterfulgt av opphissede diskusjoner om temaet rundt kaffemaskiner og i debattstudioer gjennom hele uka.
Hvis unge gutter bruker russetida som en unnskyldning for å kalle jenter for horer, er det selvsagt nitrist. Og det er absolutt verd å snakke om hvor den eventuelle aggresjonen som ligger bak dette behovet for å rakke ned på jenter gjennom låter som bagatelliserer pedofili og voldtekt kommer ifra.
Men jeg syns faktisk ikke det er en selvfølge at Playboy-gutta og andre russelag skulle stå skolerett og beklage at de har investert sparepengene i griseharry, spesialbestilte EDM-låter fra produsenter som kaller seg for «Solguden og Mannen». Fenomenet er forresten ikke nytt. Mange fikk med seg «Sjeiken» for et par år siden:
For i kveld er det lov å være driiiiitaaaaaa!
Vil du være med meg hjem hvis jeg skjenker deg no sprit da?
Og i kveld er det lov å være hoooreeee!
For misogyni eller kvinnehat i popmusikk er ikke noe nytt. Hører du etter, er populærmusikk full av tankeløs jabbing og frastøtende tekster som framstiller jenter som knulledukker du kan hive rundt.
Mange av oss har hoiet med til ekstremt sexistiske rap-tekster og spilt luftgitar til de mest grisete rockelåter. Framført av menn (og kvinner) med et kjipt kvinnesyn. Gjør det oss til kvinnehatere som forherliger voldtekt? Selvsagt ikke. Men kanskje er vi ubevisst med på å tillate at slike sexistiske konvensjoner normaliseres i verden rundt oss.
Jeg snakket med en russejente fra Bergen denne uka, og jeg tror de fleste av oss er på linje med hennes tanker om temaet: «Jeg syns jo ikke det er greit når man først lytter til hva som blir sagt. Men man hører liksom ikke med analytisk ører når man er på russetreff. Sånn har det blitt.»
Vi kan alle skylde på produsenter i en kynisk musikkindustri som pumper ut musikk med dette budskapet. Og vi kan jo bli irriterte på artister som går på akkord med seg selv for å tjene noen ekstra slanter. Men musikkindustrien kommer til å være en harry affære i lang tid framover, og vi som kulturbrukere kommer ikke til å stoppe det.
Men kanskje har vi alle denne uka blitt litt bedre utstyrt til å kjenne igjen hvordan disse sexistiske strukturene faktisk fungerer.
Guttene på russebussen Playboy som hadde bestilt låten med de berømte strofene, kommentere kritikken på følgende måte:
«Dette viser at vi lever i et land der grunnleggende holdninger og verdier fortsatt står sterkt, og vi håper folk forstår at disse verdiene også står sterkt hos oss.»
Jeg foreslår at vi vender det andre kinnet til og tror dem på det. På samme måte som vi har sluppet staff for å nynne med på låter som «He hit me» med The Crystals:
He hit me
And it felt like a kiss
He hit me
But it didn't hurt me
He couldn't stand to hear me say
That I'd been with someone new,
And when I told him I had been untrue
He hit me
And it felt like a kiss
He hit me
And I knew he loved me
Ragna Nordenborg er programleder i NRK P13 og fast musikkspaltist i Ytring. Hver uke kobler våre faste spaltister musikk med politikk og aktualiteter i Ytring på P2 søndag kl. 11.
