Kommentar

Sånn er det ikke nødvendigvis med den saken

Når Torbjørn Røe Isaksen snakker, bør vi høre godt etter.

Torbjørn Røe Isaksen, Næringsminister. Nøkkeloverrekkelsen

Torbjørn Røe Isaksen er en mann det er verdt å lytte til. Men når han omtaler arbeidsdeltakelsen blant innvandrere som en bombe under velferdsstaten bør det utvides og problematiseres, skriver spaltist Arne O. Holm.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Sånn er det med den saken, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, og peker på at «høy innvandring ikke er forenlig med et bærekraftig velferdssamfunn».

Og ikke nok med det:

«Innvandringen er en tikkende bombe under velferdsstaten.» sier Isaksen. Uttalelsen har knapt skapt noen debatt, beklager ministeren.« Jeg har sagt dette i mange år. Jeg har ofte blitt overrasket over at når jeg har sagt det, så er det ingen som reagerer.»

Magesjau

Denne gangen sier han det i et intervju med Dagens Næringsliv i forbindelse med Høyres landsmøte sist helg. Alt tyder på at han fortsatt kommer til å bli overrasket. Høyredelegatenes magesjau fikk større oppmerksomhet i nasjonale media. Det er altså mer futt i en diare, enn en bombe under velferdsstaten, selv når bomben slippes av en minister som også er leder i Høyres programkomite.

Røe Isaksen er en politiker med makt og innflytelse, og verdt å lytte til. Dersom han har sagt det han nå siteres på, i mange år, er det derfor oppsiktsvekkende at det ikke reageres.

Av flere grunner.

Røe Isaksen ble valgt til Stortinget allerede i 2009, og har siden 2013 vært fast medlem av Erna Solbergs regjering. Hele tiden uten at noen reagerer når han beskriver tikkende bomber under velferdsstaten.

I påstanden fra ministeren ligger det ingen forbehold om at bomben tikker saktere etter han gikk inn i regjeringen, selv om det er nettopp slikt vi har regjeringer til. De skal og bør desarmere bomber som truer velferdsstaten, i tillegg til å sikre den samme staten militært.

Men i det samme intervjuet peker ministeren på en annen mulig, eller i det minste utfyllende forklaring på bombetrusselen. Innvandrerne, særlig fra Afrika og Asia, har ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Integreringen svikter.

Røe Isaksen er en politiker med makt og innflytelse, og verdt å lytte til.

Et politisk ansvar

Selv kaller Røe Isaksen manglende integrering for en systemsvikt.

I så fall er også det et politisk ansvar.

For er det systemet som svikter, som gjør at en del innvandrere ikke kommer seg ut i arbeid, så betyr det at Røe Isaksen og hans politiske kollegaer må endre systemet som stenger dem ute.

Det betyr ikke automatisk at vi må stenge grensene for mennesker på flukt fra barbariske regimer. Selv ikke når bare 48,6 prosent av innvandrere med afrikansk bakgrunn er sysselsatt. Men dette ene tallet forteller ikke hele sannheten. Som at afrikanske innvandrere bare utgjør 2,4 prosent av den norske befolkningen.

Eller at sysselsettingsveksten blant afrikanske innvandrere var på rekordhøye 2,6 prosent fra 2016 til 2017. Et tall så høyt at det bare kan sammenlignes med sysselsettingsveksten blant kvinner i Oslo, som i motsetning til afrikanerne får et eget oppslag i Statistisk sentralbyrås presentasjon av sysselsettingstallene.

Tallene fra det samme byrået viser også at sysselsettingsveksten for tida er større blant innvandrere enn blant ikke-innvandrere. Mer enn hver femte «ekte nordmann» i yrkesaktiv alder ikke er i arbeid.

Bomber i kø

Det er heller ikke bærekraftig. Og siden den norske befolkning blir stadig eldre, blir det stadig færre som skal bære kostnadene for dem som går på skole, ligger på sykehus, eller nyter godt av en av en lav pensjonsalder. Samtidig faller tallene på arbeidsinnvandrere til Norge, med dramatiske konsekvenser for deler av norsk næringsliv.

Og det er ikke bare demografien som utfordrer oss.

Forsvars- og sikkerhetspolitikken vår anklages av mange for ikke å være bærekraftig. Det samme gjelder klimapolitikken. Oppdrettsnæringen, som skal bli vårt fremste eksportprodukt, er ifølge kritikerne alt annet bærekraftig. Heller ikke oljenæringa framstår nødvendigvis bærekraftig, skal vi tro oljefondet, som selger seg ut av oljeaksjer.

Krigen i Syria er definitivt ikke bærekraftig. Likevel har verden i åtte år akseptert massedrap og masseflukt fra despoter, som med våpenhjelp fra både østlige og vestlige stater jager de som overlever på flukt.

Sysselsettingsveksten er for tida større blant innvandrere enn blant ikke-innvandrere.

Torbjørn Røe Isaksen bør slett ikke overhøres, slik at han selv hevder han blir. Men hans utvalg av velferdsbomber bør utvides og problematiseres.

Framfor alt bør de angripes med politikk, men ikke nødvendigvis med en politikk som definerer mennesker på flukt som vårt største velferdsproblem.

Selv når akkurat det har blitt en så alminnelig oppfatning at ingen legger merke til slike uttalelser fra lederen av programkomiteen i Norges største konservative parti.

Følg NRK Debatt på Facebook