Norge har fått ny Riksrevisor. Per Kristian Foss (H) tar over for Jørgen Kosmo (Ap).
Vi er også fire andre med samme tittel, men de færreste vet det. Vi fire «menige» riksrevisorer har annet yrke ved siden av våre 11-prosentstillinger i Riksrevisjonen, mens Kosmo er fulltidsansatt som både leder av styret og daglig leder.
LES OGSÅ INTERVJU MED LØNNUM: - Vi var ikke enige om Mongstad
Kan fort bli møteplager
Før en rapport fra Riksrevisjonen sendes til Stortinget, blir den behandlet av kollegiet. Daglig leder Jørgen Kosmo er avsender. Styreleder Jørgen Kosmo er mottaker. Uten å referere fra møtene, tør jeg si at mitt inntrykk er at mottakeren av rapportene gjerne er svært fornøyd med rapportene.
Man kan fort føle seg som møteplager hvis det som styreleder allerede har betegnet som glitrende, likevel utløser noen kritiske spørsmål.
I næringslivet blir kombinasjonen styreleder/daglig leder møtt med skepsis. Norge har siden 1997 hatt et forbud mot at samme person er både daglig leder og styreleder i et ASA. Også i større stiftelser er dette forbudt, og fram til 1. juli 2013 var det også forbudt i vanlige aksjeselskaper. Begrunnelsen er styrets behov for å føre tilsyn med administrasjonen.
I Riksrevisjonsloven fra 2004 er det derimot ingen spor av hensynet til styrets behov for kontroll med administrasjonen. Kan Stortinget ha ment at det ikke gjelder i Riksrevisjonen?
LES OGSÅ: Riksrevisjon og regjering – to skandaler?
Demokratisk problem
Vervene i Riksrevisjonen fordeles etter partienes og blokkenes styrkeforhold. Til nå har det tidligere rødgrønne stortingsflertallet hatt 3 av 5 medlemmer i kollegiet. Fra årsskiftet får Høyre og Frp flertallet, og dessuten styreleder/daglig leder (Per Kristian Foss).
I Stortinget tenkes det annerledes. Der er skikken at opposisjonen skal lede kontroll- og konstitusjonskomiteen. Maktkonsentrasjon i Riksrevisjonen innebærer derfor også en ubalanse i forholdet mellom posisjon og opposisjon.
Det er for sent å gjøre noe med dette for kommende fireårsperiode, men jeg håper det borgerlige flertallet kan revurdere ordningen fra og med neste periode. Det er rettferdig. Ingen vet før valget i 2017 hvem som politisk vinner eller taper på det. Kanskje også de rødgrønne lettere ser problemet nå som rollene byttes om?
Kosmos dyktighet skygget for systemets slagside.
Tvil etter Mongstad-rapporten
Mange har nok ikke festet seg ved problemet fordi Jørgen Kosmo har vært så dyktig. I praksis er neppe mange klar over i hvilken av rollene han har opptrådt. Han heter riksrevisor i begge. Han har vært så flink at han ikke røpet systemets farligste sider. Derfor er Jørgen Kosmo rett mann på én plass for mye.
Det var først etter avgivelsen av den såkalte Mongstad-rapporten at det ble sådd tvil om Kosmo hadde blandet rollene. Kosmo sendte rapporten til Stortinget 17. september, selv om kollegiet hadde avgitt rapporten allerede 20. juni. Det er uvanlig lenge. Dermed ble det spurt om Kosmo hadde sørget for at en nokså uheldig rapport for regjeringen og hans partifeller ikke ble sendt ut før etter valget.
Først trodde jeg dette kunne forklares av sommerferie og lang trykketid, inntil jeg ble presentert for et radioklipp der Kosmo sa til NRK at kollegiet hadde tatt beslutning om å holde tilbake rapporten til etter valget. Det var altså tale om et helt bevisst tilbakehold, som jeg skulle ha vært med på å beslutte. Jeg likte dette dårlig, husket ingen slik beslutning og sjekket nærmere. Kosmo opplyste da til meg at beslutningen var tatt av det forrige kollegiet, altså det som gikk av i 2009.
Hør debatt om Mongstad-prosjektet, fulgt av debatt om Riksrevisjonens rapport med Jørgen Kosmo og Morten Kinander.
Blir for uformelt
Jeg mente det var uheldig at det forrige kollegiets beslutning skulle gjelde for dette årets valg, og ba om protokollen og saksfremlegget som kunne begrunne en så vidtrekkende avgjørelse. Intet av dette finnes.
Min helt personlige tro er at Jørgen Kosmo ikke har ønsket å bruke sine to roller til å skjerme sine partifeller spesielt i denne saken, men spørsmålet måtte komme. Jeg vet Kosmo har forsøkt å fange opp en rekke uformelle signaler fra også Stortingshold, men det hele blir for uformelt. Jørgen Kosmo skulle nok i dag gjerne sett dette gjort annerledes.
To stoler samtidig
Det samme ville neppe skjedd dersom det var et klarere skille mellom styre og daglig ledelse. En proff, upolitisk daglig leder som ikke selv var styreleder, kunne ikke sjanset på at et nytt styre var med på en så vidtrekkende beslutning.
Det er på tide å endre loven. Både Jørgen Kosmo og Per Kristian Foss er hederlige og dyktige mennesker. Men det er ikke lett å være god på to stoler samtidig.
Kunne jeg justert på Stortingets valg, hadde Kosmo blitt daglig leder og Foss styreleder. Det kan ikke endres nå, men loven kan endres. Vi kan også endre på praksisen med å holde igjen rapporter i valgkampen. Forslag om det siste har jeg alt fremmet, og det kommer på det nye kollegiets bord når vi møtes i januar.