Regjeringen og det statlige klimafondet Enova gjør det stadig vanskeligere for vanlige folk å få støtte til smarte energitiltak i egne hjem.
År for år får forbrukerne mindre igjen av de pengene vi skyter inn i fondet. Ordningene vanlige folk kan dra nytte av bygges ned og avvikles. Mens store og lønnsomme bedrifter får støtte i milliardklassen, reduseres støtten til landets boligeiere dramatisk.
Denne utviklingen er ikke bare en trussel mot gjennomføring av viktige tiltak for energieffektivisering i norske boliger, men kan også svekke den generelle viljen i befolkningen til å være med på den nødvendige energi- og klimadugnaden.
Byrdefordelingen oppleves ikke rettferdig.
Enova er et av statens viktigste verktøy for å utløse nødvendige klimatiltak. Hvert år betaler husholdningene inn ca. 400 millioner kroner inn til Enova.
Men mens store kommersielle selskaper som Equinor, Hydro og Norgesgruppen mottar milliardtilskudd fra Enova, synker støtten til vanlige husholdninger dramatisk.
Støtteordningene til gode energitiltak i boligene våre svekkes. Flere av ordningene er vanskelige å forstå. Mange opplever at rigide regler forhindrer dem i å få støtte til tiltak som er støtteberettiget.
Enova møter vanlige boligeiere med firkantet regelrytteri. Støtte til tiltakene som hver enkelt av oss kan bidra med, blir strippet og avviklet.
NRK har gjennom konkrete eksempler i vår og sommer vist hvor lite forbrukervennlig Enova opererer. Men klima- og miljøministeren og regjeringen sitter musestille.
Det kan nesten se ut som om både regjeringen og Enova synes vanlige forbrukere er mer til bryderi enn nytte i jobben med å gjøre klimasmarte energitiltak.
Til tross for omfattende dialog og konkrete forslag fra Huseierne og mange andre organisasjoner, vil åpenbart ikke regjeringen gjøre Enova mere forbrukerorientert. Det blir etter hvert umulig å få støtte fra Enova til tiltak som boligeiere faktisk kan gjennomføre.
Straks en støtteordning blir populær og benyttes av mange, kutter eller avvikler Enova i støtteordningen.
I 2019 fikk norske husholdninger tilbake ca. 334 millioner kroner i støtte av de 400 millionene vi betaler inn. I 2020 sank dette til 155 millioner kroner. Hittil i år er det bare utbetalt 70 millioner kroner.
Enovaavgiften som vanlige forbrukere betaler er i realiteten blitt en ytterligere ekstra skattelegging på bruk av klimavennlig elektrisk kraft.
Dagens politikk og regelverk svekker forbrukernes motivasjon til å gjennomføre smarte energivalg i boligene våre. Det er i seg selv svært uheldig for klimakampen.
Verre er det at dette forholdet kan svekke vanlige folks motivasjon også på andre områder hvor folk flest må bidra i det grønne skifte. Det vil være dramatisk.
Bred oppslutningen om nødvendige klimatiltak i befolkningen krever at kostnadene fordeles rettferdig mellom ulike interessegrupper. Jeg er urolig for dagens utvikling hvor byrdefordelingen går i favør av næringsinteresser på bekostning av vanlige folk.
Byrdefordelingen oppleves ikke rettferdig.
Uavhengig av valgresultatet til høsten må det nyvalgte Stortinget ta forbrukerperspektivet på langt større alvor i utviklingen av energipolitikken og i gjennomføringen av nødvendige klima- og miljøtiltak.
I motsatt fall er risikoen for svekket dugnadsvilje og høylytte protester stor.
Les også:
