Kronikk

Være med å redde verden litt?

Folk vil ha lavere strømregninger. Politikerne vil redusere utslippene. Kombinasjonen er lett å få til, så hvorfor gjør vi det ikke?

Snømåking av taket

En dag er det kanskje huseiere som samlet sett eier en stor del av kraftproduksjonen i Norge, blant annet med solenergi på taket. Vanlige folk må og bør bidra i omstillingen til et lavutslippssamfunn, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Shutterstock

Drømmer du om å leve mer klimavennlig, produsere din egen energi og spare penger samtidig? Det høres ut som en salgsplakat, men det ér mulig.

Ved å produsere solenergi på taket eller husveggen til egen bolig kan du og jeg bidra til at vi blir et lavutslippssamfunn. Men skal flertallet av det norske folk gjøre boligen sin mer klimavennlig må regjeringen spille på lag.

Nå står det på viljen.

Vi mener at støtten til private som vil produsere energi selv, bør dobles for å få flere med på dugnaden.

I stedet vil regjeringen redusere støtten. Og det lenge før vi har nådd våre klimaforpliktelser.

Enovastøtten som virkemiddel

I 2018 ble ansvaret for Enova, som jobber for Norges omstilling til lavutslippssamfunn, overført fra Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet.

Vi hadde håpet at dette førte til en opptrapping av innsatsen for å stimulere nordmenn til å gjøre klimatiltak i egen bolig.

Det som i stedet har skjedd er at Enova varsler at de vil redusere støtten til en rekke tiltak i private hjem. Kuttet har vært varslet og utsatt flere ganger.

Hvor er ambisjonene? Og hvor er troa på deg og meg?

Enova skal komme tilbake med et mer treffsikkert tilbud uten at det er spesifisert i hvilken retning det vil dreie.

For oss som gir råd til sluttbrukere om valg av klimavennlige energiløsninger er det vanskelig å gi anbefalinger når tilskuddsordningen er så uforutsigbare.

For ja – det betyr noe for folk flest at staten sponser en liten bit av investeringen når man vil bli mer grønn.

Signalet om å redusere støtten slår så feil ut. En kan villedes til å tro at teknologien ikke er verdt å satse på eller – nesten verre – at norske familier ikke er verdt å satse på!

Ansvaret for å bidra i omstillingen legges ikke til deg og meg, men er noe det offentlige og store bedrifter får ordne opp i.

Det er leit. For summen av ditt og mitt valg monner!

Gode grunner til å velge solenergi

Det er mange grunner til at vi bør satse enda mer på solenergi, her er et par av dem:

Produksjon av paneler krever mye energi, men likevel er tilbakebetalingstiden for den energien de produserer kort.

Penger som er satt av for å gjøre norske boliger mer klimavennlige brukes ikke opp.

I en livsløpsanalyse er dette en klimavennlig form for energiproduksjon. For et solanlegg av normal størrelse på en enebolig kan dette alene redusere utslipp av over 15 tonn CO₂ i anleggets levetid.

Som en kjekk bonus trenger vi ikke å vente på resultater fra store pilotprosjekter, konsesjonsbehandlinger eller bygge store anlegg.

Solenergi er tilgjengelig så snart anlegget er montert og koblet opp. De fleste leverandører opererer med uker og ikke måneder når det kommer til bestilling og montering.

Når paneler monteres på tak og vegger som allerede eksisterer unngår man naturinngrep. I en tid der det er stor motstand mot vindturbiner i norsk natur er solenergi på huset vårt uten arealkonflikter.

Dette er også en langtidsinvestering, og vil føre til at strømregningen din blir lavere i minst 30 år. Hvem liker ikke det?

Tilskudd til norske hjem

Når staten gir litt investeringsstøtte til deg og meg, støtter de tiltak som folk flest har økonomi til og ønsker å gjennomføre.

Brorparten av kostnaden til solenergianlegg er det fortsatt du og jeg som tar, men tilskuddet er en viktig påskjønnelse for at vi tar ansvar og bidrar til det grønne skiftet.

For myndighetene er det snakk om småpenger.

Fremfor å kutte burde støttebeløpet økes for energitiltak som allerede er etablert og som en ser har virkning.

Siden 2015 er det gitt støtte til nær 5000 hjem som har installert solcelleanlegg og nær 500 som har installert solfangere. Men de aller fleste hustak produserer fortsatt ikke energi.

For myndighetene er det snakk om småpenger – både det som gis i tilskudd og det de vil kutte. I dag betaler husholdningene mer til Enova gjennom påslaget på nettleien enn de får tilbake gjennom tilskuddet.

I 2020 utbetalte Enova i underkant av 156 millioner kroner til energitiltak i husholdningene. Det var satt av 250 millioner kroner årlig til dette.

Det vil altså si at pengene som er satt av for å gjøre norske boliger mer klimavennlige ikke er brukt opp.

Det betyr noe for folk flest at staten sponser en liten bit av investeringen når man vil bli mer grønn.

I en fireårsperiode er det nær 100 millioner til overs, men likevel skal tilskuddet kuttes. Hvor er ambisjonene? Og hvor er troa på deg og meg?

Øke, ikke kutte

Vår oppfordring er at Enova bør doble støtten til energitiltak- og energiproduksjon i boliger. Det norske folk både kan og vil være med å bidra til at Norge når sine klimamål uten å ødelegge naturen.

Det er økonomiske insentiver som gjør at vi er verdensledende på elbiler her i landet. Det er ikke bare store bedrifter som kjøper elbil, det er det du og jeg som gjør. Og det er resultatet av en langvarig og villet politikk rettet mot den enkelte beslutningstager som har virket.

Støtten til private som vil produsere energi selv bør dobles.

En dag er det kanskje huseiere som samlet sett eier en stor del av kraftproduksjonen i Norge.

Vanlige folk må og bør bidra i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Men da må myndighetene legge til rette for det, med bruk av gode og målrettede tiltak.

Nå står det på viljen.