Jeg mener logikken er enkel: PR-byråenes innflytelse er proporsjonal med politiske lederes manglende lederskap. Altså når den politiske ledelsen er svak og utydelig er PR-byråenes innflytelse stor, når den politiske ledelsen er sterk og tydelig er PR-byråenes innflytelse liten.
I dag har PR-byråene for mye innflytelse.
Sykehussaken i Drammen illustrerer
I mitt hjemfylke Buskerud har skiftende politiske flertall vært utydelige på hva de vil i sykehuspolitikken i årtier. I valgkampen 2009 var daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen i fylket og fikk et kyss av Martin Kolberg for støtten til Buskerud Arbeiderpartis sykehusplan.
I dag støtter ingen partier planen som ble feiret i 2009. Da kortene ble delt ut på nytt vant Bjarne Håkon Hanssens First House anbudsrunden Drammen kommune gjennomførte for å skaffe seg hjelp til å fronte kommunens sykehusplan. First House vant ved å falby Hanssen og tidligere Frp-byråd Sylvi Listhaug.
Hanssen arbeider altså nå i Drammen Høyres tjeneste, mot Arbeiderpartiets interesser, hvis da ingen har bydd mer siden sist jeg sjekka.
LES OGSÅ: Stortingets visepresident: – Den viktigaste premissleverandøren i norsk politikk, er PR-byråa
Selges til høystbydende
Saken i fra Drammen er illustrerende for PR-byråenes uvesen i det norske demokratiet. Det er høyst kritikkverdig at Drammen kommune bruker felleskapsressurser til å kjøpe seg innflytelse hos et annet forvaltningsnivå, her representert ved Staten og Helse- og omsorgsdepartementet. Alle store prosesser i Norge skjer i et samspill, en dragkamp og forhandlinger i mellom forvaltningsnivåene. Enorme ressurser vil bli sløst bort og demokratiet potensielt satt ut av spill til fordel for den forhandlingsparten som kjøper seg til størst innflytelse.
PR-byråenes verdi ligger i partnernes (eller de ansattes) kunnskap om den norske forvaltningen, partienes indre liv og norsk politikk. Dette er kunnskap et flertall av PR-rådgiverne har fått fordi de har blitt vist tillitt i det norske demokratiet som folkevalgte eller som medarbeidere til landets folkevalgte, deriblant statsminister Jens Stoltenberg.
Folket har gitt dem god lønn og innflytelse fordi de var medlem av et parti folk ville gi sin stemme. Denne kunnskapen selger PR-rådgiverne til høystbydende, ofte med motsatte interesser av de velgerne som har lagt grunnlaget for rådgiverens PR-utdanning.
Høystbydende befinner seg oftest i næringslivet og alltid i kjøpesterke miljøer. De befinner seg ikke hos bedrifter, privatpersoner eller offentlige eller private organisasjoner som har begrensede økonomiske ressurser.
LES OGSÅ: «PR-byråene har lite makt», av Hans Geelmuyden
SE OGSÅ: NRK Brennpunkt: Halv makt i denne sal
Pengemakt
PR- byråene søker å påvirke demokratiske prosesser slik at de får et annet utfall enn det de ville gjort dersom demokratiet stod sterkt. PR-byråets oppdragsgiver er som regel ikke kjent.
Når ulike interessegrupper hevder sin sak ovenfor myndighetene, vet ikke myndighetene hvem de egentlig har med å gjøre. Potensialet for ulike interesser til å tilrane seg innflytelse de ikke burde hatt er åpenbar. Penga rår!
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Penger, makt og mystikk
Politiker har med PR-byråenes framvekst blitt en yrkestittel framfor et samfunnskall. En politiker følger egeninteresse framfor idealisme. På Stortinget kan en representere Arbeiderpartiet og arbeide for rettferdig fordeling, i PR-byrået kan en hjelpe de interessene som truer målsettingen.
Respekten for politikeren er sjølsagt nødt til å dale med dette.
Eneste vei ut av uføret er å redusere PR-byråenes innflytelse. Med redusert innflytelse vil lønningene bli lave og fristelsen borte for politikere som tiltrekkes penger, makt og mystikk. PR-byråene vil miste innflytelse dersom de politiske partiene løser oppgavene de er satt til å løse, nemlig med kunnskap og kraft gi klare svar på hva de vil.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Høyre og Buskerud
Høyres mumling om «nye løsninger» er et godt eksempel på hvordan rommet for lobbypåvirkning åpnes på vid dør. Privatiseringen Høyre ønsker av samfunnet strekker seg dermed også til de politiske beslutningsprosessene.
Tilbake i Buskerud er det symptomatisk at Høyre sier de vil avvente å ta stilling til sykehusorganisering til helseforetaket har talt. Høyre peker på byråkratene i stedet for å ta ansvar, og PR-byråene har fått en ny danseplass.
FØLG DEBATTEN: NRK Valg på Facebook
Politikeren må rehabiliteres
Partiene må styrke demokratiet ved systematisk grasrotkontakt og kunnskapsoppbygging i alle ledd av partiorganisasjonene og dermed i samfunnet. Opplyste partier og folk vil på sjølstendig grunnlag foreta tydelige valg. Besluttsomhet gir mer demokrati og mindre prosesser i spill. Demokratiet trenger klare alternativer som angir retning for hvor en vil med samfunnsutviklinga. Politikken må ta mål av seg til å bli en krevende sparringpartner for forskning, journalistikk og næringsliv. I dag er det politiske lederskapet for feigt og ullent. Svært få tør ta stilling til de store spørsmålene i vår tid.
Med kunnskap og besluttsomhet må politikeren rehabiliteres som en ombudsperson for folk flest og de løsningene folk gir partiet og politikeren tillitt til å sette ut i livet.
Alternativet er at demokratiet settes på museum og kapitalkreftene får friest mulig spillerom.
Debatten om pr-bransjens inntog i politikken fortsetter i morgen kl. 19.30 på nrk.no/ytring. LES MER: Ytring lager nett-TV
