Når kunder betaler PR-rådgivere firetusen kroner timen, definerer de kunnskapen vår som kritisk. Da er det bra at NRK Brennpunkt 3. september går oss kritisk etter i sømmene.
Kommunikasjonsbyråene vokser fordi vi skaper verdier for oppdragsgiverne våre. Det er ikke i seg selv problematisk, men kan være et symptom på at folk føler seg maktesløse i møte med forvaltningen. Kompleksiteten i moderne forvaltning og i offentligheten er blitt så stor at kommunikasjonsbyråenes ekspertise kreves for å finne frem – og vinne frem.
SE OGSÅ: NRK Brennpunkt: Halv makt i denne sal
Noen opplever også omtrentlighet og vilkårlighet i maktutøvelsen i den norske styringskjeden. Dagens styringskjede med 19 departementer, 53 direktorater, 19 fylkeskommuner og 428 kommuner knaker i sammenføyningene, og vilkårligheten på vei fra bevilgning til gjennomført politikk er stor. Derfor kontakter oppdragsgivere kommunikasjonsbyråer for å sikre egne interesser.
LES OGSÅ: Stortingets visepresident: – Den viktigaste premissleverandøren i norsk politikk, er PR-byråa.
Penger forskjellsbehandler
Det kan være problematisk at oppdragsgivere kan betale rådgivere for å vinne frem i demokratiske prosesser; penger forskjellsbehandler. Hadde forvaltningens prosesser vært enklere, åpnere og tydeligere, ville det vært lettere for folk å delta i prosessene uten kostbar hjelp. Jeg ønsker en slik forenkling velkommen.
Debatten om kommunikasjonsbransjen er i stor grad basert på myter. Her er tre myter vi som kommunikasjonsrådgivere gjerne avkrefter.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Myte 1: PR-rådgivere styrer Norge
Charter-Svein, Aqua-Lene, PR-Hans: Merkelappen sitter godt når mediene har festet den. Til PR-bransjen festes nå ord som «påvirkning», «hemmelige kundelister», «demokratiske konsekvenser». De er ikke ment som komplimenter. Bildet som skapes er av dresskledde lobbyister som svømmer som pirajaer inn bakdøren til statsråder de kjenner slik at kundene våre tildeles milliardkontraktene, OL-anleggene og tunnelene.
Virkeligheten er dessverre ikke fullt så spennende. Først og fremst er vi rådgivere som skal hjelpe andre med å bruke informasjon og kommunikasjon riktig for å skape endring. Det hører til jobben at vi ikke har en annen agenda enn vår oppdragsgivers. Før vi har et oppdrag, har vi ikke mer mål for reisen enn en nypraiet taxisjåfør.
LES OGSÅ: Bruker millioner på PR-eksperter for å sikre offentlige midler.
Myte 2: Vi lever av kontaktnettet vårt
Denne myten forstår jeg at har festet seg. Som en salgsgimmick er ofte PR-rådgivere flinke til å gjøre seg mer betydningsfulle enn de egentlig er.
En amerikansk undersøkelse gjengitt i Financial Times i vår forteller at lobbyister som jobbet for en amerikansk senator gikk ned 24 prosent i inntekt etter at senatoren tapte valget. De ble ikke dårligere, men deres makt og innflytelse ble oppfattet som redusert.
Når oppdragsgivere tror at rådgivning i myndighetskontakt handler om å bruke personlige nettverk for å få ting gjennom, tar de feil. Men nettverkene er nødvendige for å vite hvilke uformelle dialoger og initiativ som er på gang. Kommer du ikke tidlig inn i beslutningsprosessene er ofte løpet kjørt.
FØLG DEBATTEN: NRK Valg på Facebook
Myte 3: PR-rådgivere driver påvirkning i det skjulte
Helt grunnleggende finnes det to arenaer i et samfunn: den private og den offentlige. Det som skjer på den private arena er – ganske riktig – privat. Når kunden åpner seg for oss og ber om råd, blir det mellom kunden og oss. Vi gir oppdragsgivere råd om hvordan de bør åpne seg mot verden for å fremstå slik de vil og oppnå det de ønsker. Deretter går kunden ut på den offentlige arena som aktør, rustet med våre råd, kunnskap og budskap.
Men fra tid til annen krever situasjonen at vi kommunikasjonsrådgivere også støtter oppdragsgiver i offentligheten. Kanskje snakker vi med media? Kanskje deltar vi på en høring? Da har offentligheten krav på innsyn. Da kreves åpenhet fra rådgiver. Da flagger vi vår interesse. Da får du vite hvem vi representerer. At mediene i tillegg ønsker ubegrenset innsyn i hva vi foretar oss privat, har jeg forståelse for. Det ligger i medienes instinkter. Men kundelistene våre får de aldri. De har hverken medier eller offentligheten krav på.
Oppdragsgiverne styrer PR-rådgiverne
Vi i Geelmuyden.Kiese har ett mantra: Bedre informasjon gir bedre beslutninger, gir bedre samfunn. Jobben vår er først og fremst å fremskaffe ny og bedre informasjon.
NRK Brennpunkt legger vekt på at Geelmuyden.Kiese ga råd for å hjelpe Vikafjellstunnelen inn i Nasjonal transportplan mot betaling. Ja, det er riktig. Og vi tar betalt. Dette er jobben vår. Men dette hadde aldri gått uten ordfører Marta Finden Halset i Vik. Når Vikafjellstunnelen nå er inne på Nasjonal Transportplan (NTP), skyldes det hennes utrettelige innsats. Som PR-rådgivere har vi liten makt selv. Vårt bidrag er å hjelpe kunden å finne fram i maktens korridorer og vinne frem med ny og bedre argumentasjon for å drive prosessen fremover. Det er ikke PR-rådgiverne som styrer Norge. Heldigvis! Det er oppdragsgiverne som styrer PR-rådgiverne. Naturligvis!
For et halvt år siden ba bransjeorganisasjonen KOMM meg lede arbeidet med å revidere medlemmenes etiske regelverk. Nytt regelverk presenteres for offentligheten senere i høst. Jeg ser frem til en fordomsfri og åpen debatt.
