Kronikk

Pølse-populismen

Det er all grunn til å være skeptisk til politikere som laller i vei om at du skal få spise kjøttpølsene dine i fred.

Gris bak gitter

Når politikere snubler i hverandre for å fortelle hvor sterke støttespillere de er av kjøttindustrien, blir de kanskje ikke så populære som de tror, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Eirik Anzjøn / Noah

Klimakonsekvensene av kjøttproduksjon har endelig nådd den politiske debatten. Det burde være godt nytt for dyr, mennesker og miljø. Men dessverre begrenser flere politikere seg til pølse-populisme.

Frps leder har uttalt at vi nordmenn skal «spise så mye kjøtt vi vil».

Sp har egen «kjøttpolitisk talsperson» som synes å fokusere sitt politiske virke på raseriutbrudd mot mennesker som fremmer plantebasert mat.

Mange av oss kjøper ikke glansbildet av kjøttindustrien.

Landbruksministeren fra KrF overser både Helsedirektoratets kostråd, FNs klima - og naturpanel og hensyn til dyrevelferd, og proklamerer at nordmenn ikke bør redusere kjøttforbruket.

Senest har også Arbeiderpartiet sluttet seg til den politiske reklamekampanjen for fortsatt høyt kjøttforbruk i Norge. Aps leder Jonas Gahr Støre ble av VG sitert på at «Nei til kjøtt (…) tar oppmerksomheten bort fra klimakutt».

Aps nestleder Bjørnar Skjæran vil i samme avis få folk til å tro at den norske kua og sauen ikke har noe med klimaendringene å gjøre.

Det er kanskje lettere å slippe til i media med Skjærans sjablonger som at «det ikke er (…) den beitende sauen som har skapt klimaendring», enn med forskning som forteller at nettopp den massive mengden dyr til kjøttproduksjon er en av de vesentligste årsakene til klimakrisen. Det inkluderer i høyeste grad saueproduksjonen. Men redelig er det ikke.

Populistiske politikere vil gjerne peke på at «andre land» må gjøre endringer, heller enn å erkjenne at vi er et rikt land i verden som ved vår egen produksjon og konsum bidrar minst like mye som ethvert annet land per person til belastningen på naturen.

Kanskje tror fortsatt de fleste nordmenn at slakteriene er som en Disney-film.

Å avle og slakte kyr i Norge er ikke «bedre» enn å avle og slakte kyr i et annet land. Det er den samlede mengden kjøttproduksjon som gir den samlede mengden klimautslipp fra verdens husdyrproduksjon.

Det eksisterer ikke en egen boble over Norge som gjør våre klimautslipp «renere» enn de fra resten av verden.

I tillegg legger husdyrproduksjon beslag på natur og fordriver ville dyr. Det er Norge et skoleeksempel på. Det er til og med vedtatt politikk å holde ville dyr på et truet nivå «av hensyn» til kjøttproduksjonen; dvs. sauer på beite.

Når vi gjør dette, er vi et dårlig eksempel for resten av verden. Vi viser at forbruk og næringsinteresser veier tyngre enn hensyn til naturmangfold. Dette er med på å legitimere at også andre land nedprioriterer sine truede dyr.

Populistiske politikere vil gjerne peke på at «andre land» må gjøre endringer.

FNs klimapanel uttaler at «Plantebasert mat er nøkkelen til å kjempe mot klimaendringene

Oxford-forskerne bak den hittil grundigste studien av matsektorens effekt på klima og natur påpeker at det å spise vegansk er det viktigste tiltaket man kan gjøre for kloden.

Den ferske FN-støttede rapporten om tap av naturmangfold, påpeker at det er helt nødvendig med et «globalt kostholdsmønster som er sentrert rundt planter.»

Politikere fra Sp, Frp, Ap og KrF satser i sin retorikk på at nordmenn flest ikke er så godt bevandret i den solide forskningslitteraturen som er tydelig på at et plantebasert kosthold er nødvendig for menneskeheten. Kanskje har de rett.

Kanskje vet mange nordmenn for lite om hvor prekært det er å redusere kjøttforbruket for å imøtegå klimakrisen og tapet av naturmangfold. Kanskje tror de fleste nordmenn at slakteriene er som en Disney-film hvor dyrene løper smilende inn døren.

Husdyrproduksjon legger beslag på natur og fordriver ville dyr.

Men mye tyder på at mange av oss ikke kjøper glansbildet av kjøttindustrien lenger. Antall nordmenn som ikke spiser kjøtt er nå 8 %. Antall nordmenn som kun spiser kjøtt en sjelden gang, er ca. 13 %, mens de som ønsker å spise mer plantebasert mat er hele 30 %.

Totalt er andelen nordmenn som er interessert i en omstilling til mer plantebasert mat, dermed over halvparten av oss.

Pølse-populistene bør dessuten vokte seg for å ta den andre halvparten til inntekt for sin sak: De fleste som ikke spiser kjøtt i dag, har gjort det - uten at det nødvendigvis var noen støtteerklæring verken til måten dyrene blir behandlet på eller konsekvensene kjøttproduksjonen har for kloden.

Det er grunn til å være skeptisk til politikere som laller i vei om at du skal få «spise kjøttpølsene dine i fred». De vil trolig ikke vise deg hvordan pølsene er laget - verken med hensyn til miljøkonsekvenser, helsekostnader eller dyrevelferd.

Kanskje vet mange for lite om hvor prekært det er å redusere kjøttforbruket.

De vil trolig også skjule at du betaler mer for pølsene enn du tror - ikke bare gjennom noen av verdens høyeste kjøtt-subsidier på bekostning av skattebetalernes lommebok, men gjennom konsekvensene av å motarbeide omstilling til mat som er mer til å leve med både for oss selv, dyrene og naturen.

Når politikere snubler i hverandre for å fortelle hvor sterke støttespillere de er av kjøttindustrien, blir de kanskje ikke så populære som de tror. Mange vet allerede for mye til at de svelger det bedervede valgflesket.

De vil heller vite hva politikerne faktisk har tenkt å gjøre for klimaet, for naturen, for folkehelsen, for de ville dyrene, for dyrene i produksjonen.