NRK Meny
Kronikk

Pasientdata til salgs

Norske helsemyndigheter må sikre at vi får en lovgivning som hindrer engelske tilstander. Det er ikke etisk legitimt å sette til side hensynet til individet i forskningens navn.

Pasientdata

England bereder grunnen for at pasientdata skal kunne kjøpes. Norge kan komme etter, advarer kronikkforfatteren. Bildet er en illustrasjon.

Søndag 19. januar meldte den engelske storavisen The Guardian at helsemyndighetene i England (NHS) er i ferd med å berede grunnen for at pasientdata skal kunne kjøpes, så snart landets nasjonale database for slike opplysninger er oppe og går («NHS patient data to be made available for sale to drug and insurance firms»).

Planen er at alle slike data skal gjøres tilgjengelig på denne måten, inkludert informasjon om bivirkninger av medisiner, psykiske lidelser og drikke- og røykevaner. Opplysningene som selges vil inneholde pasientenes NHS-nummer, fødselsdato, kjønn, postnummer og etnisitet, og det vil ikke bli skilt mellom offentlige og private interessenter: Både forsikringsselskaper, universitetsinstitusjoner og farmasøytiske firmaer vil få tilgang til å kjøpe slike data, og det for et vell av formål (helseovervåking, kvalitetsforbedring, ettersyn, helsetjenesteforskning og helsetjeneste-planlegging).

«Drivhus for helsetjenesteforskning»

Argumentet for dette radikale frislipp er at det vil bidra til medisinske framskritt og i siste instans, redde liv. Samtidig sies det fra NHS England at dette vil bidra til økonomisk vekst for landet, ved å gjøre England til verdens fremste drivhus for helsetjenesteforskning.

Dette er sjokkerende åpenhjertig tale.

Jan Helge Solbakk

Om ikke annet er dette sjokkerende åpenhjertig tale om hvordan helsemyndighetene der i gården akter å bruke pasientdata.

At man ikke kan skille mellom private og offentlige interessenter i dette felt begrunnes med at private aktører allerede er så tungt involvert i så mange deler av den offentlige helsetjenesten i England at dette ikke lar seg gjøre.

Norge vil følge

Det ligger i kortene at Norge om kort tid vil følge England når det gjelder etablering av elektronisk pasientjournal og ditto helseregistre (jamfør Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat, Forslag til en ny pasientjournal-lov og en ny lov for helseregistre). I notatet er formålets ordlyd besnærende lik den engelske. Det reiser spørsmålet om vi etter hvert også vil få engelske tilstander hva angår bruk av pasientdata. Det er flere formuleringer og forslag i notatet som gir grunn til å frykte at så vil kunne skje. For eksempel heter det «at kvalitetsforbedring og forskning er hovedformål for de nasjonale medisinske kvalitets-registrene».

Det reiser spørsmålet om vi etterhvert også vil få engelske tilstander hva angår bruk av pasientdata.

Jan Helge Solbakk

Det er svært uheldig at det her ikke skilles mellom etablering og bruk av helseregistre til forskningsformål og etablering og bruk av slike registre til andre medisinske formål som helseovervåking, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap. For dette bryter med et skille som har vært grunnleggende i reguleringen av medisinsk og helserettet virksomhet helt siden Nürnbergkodeksen i 1947 og utviklingen av forskningsetiske spilleregler.

Etisk grunnprinsipp

Det etiske grunnprinsippet i forskning som utføres på og med mennesker, inkludert forskning på biologisk materiale og helseopplysninger fra mennesker, er at den enkeltes velferd og interesser skal ha prioritet foran samfunnets og vitenskapens interesser. Dette prinsipp er nedfelt i Helsinki-deklarasjonen, og i Verdenserklæringen om bioetikk og menneskerettigheter. Sistnevnte erklæring fikk i 2005 sin tilslutning av alle FNs medlemsland, inkludert av Norge.

Det er ikke etisk legitimt å tilsidesette hensynet og interessene til den enkelte av hensyn til samfunnets eller vitenskapens interesser.

Jan Helge Solbakk

Ved at høringsnotatet ikke opprettholder skillet mellom forskningsmessig bruk av helseregisteropplysninger og annen bruk av slike opplysninger, overser man at beskyttelseskravene i en forskningskontekst er strengere enn dersom helseregister-opplysninger brukes til andre medisinske formål. I en helseovervåkings-kontekst kan det være etisk forsvarlig å overkjøre hensynet og interessene til enkeltindivider dersom formålet for eksempel er å beskytte samfunnet mot en farlig epidemi under utvikling, ettersom man da på forhånd vet hva konsekvensene vil kunne bli dersom man ikke handler. I en forskningskontekst, derimot, vet man ikke på forhånd hva konsekvensene vil bli. Derfor er det heller ikke etisk legitimt å tilsidesette hensynet og interessene til den enkelte av hensyn til samfunnets eller vitenskapens interesser.

Det er ingen tvil om at Norge – i likhet med England – har klare komparative fortrinn hva angår helseregisterforskning og helsetjenesteforskning, men kan man ikke bruke slike fortrinn som argument for at dette er forskning av så stor samfunnsmessig interesse at man kan bryte med forskningsetikkens grunnprinsipp om individets forrang hva angår interesser og beskyttelsesbehov.

Individet først

Høringsnotatets manglende skille mellom etablering og bruk av nasjonale helseregistre til forskningsformål og etablering og bruk av slike registre til andre medisinske formål er også viktig å påpeke i forhold til forslaget om innføring av ordninger med reservasjonsrett i stedet for samtykke. For å fravike samtykkekravet og erstatte dette med en reservasjonsrett i tilfeller der det er snakk om etablering av nasjonale helseregistre som også skal benyttes til forskning, er ikke tilstrekkelig, da dette bryter med forskningsetikkens grunnprinsipp om individets forrang.

Dette bryter med forskningsetikkens grunnprinsipp om individets forrang.

Jan Helge Solbakk

Sett i forhold til det frislipp av pasientdata som er på gang i England er det viktig at norske helsemyndigheter sikrer at vi får en lovgivning på dette området som sikrer at pasienters fundamentale rettigheter ikke svekkes til fordel for forskningens og samfunnets interesser, inkludert eventuelle økonomiske interesser for landet.