Hopp til innhold
Kronikk

Oppskrift på en bedre pasienttransport

Skal vi sikre et godt tilbud for pasientene, må helseforetakene få lov til å løse transportoppgavene selv.

Alvorlig syke pasienter må vente i opptil 7 timer for å få taxi hjem etter behandling på sykehus..

Det har de siste dagene vært et stort mediefokus på pasientreiser i Oslo og Akershus. Som ansvarlige for tjenesten, må vi enda en gang få uttrykke vår beklagelse til pasienter som er rammet av den situasjonen vi har hatt de siste ukene, med uakseptabelt lang ventetid. I etterkant av reportasjene har vi fulgt diskusjonene som har gått videre på nettet. Der har det dukket opp noen sentrale spørsmål og problemstillinger som vi gjerne vil kommentere.

Pasientreiser er kun opptatt av kostnader og presser derfor prisene så lavt at «ingen» vil kjøre pasienttransport.

  • Vi er pålagt å følge reglene for offentlige anbud. Enhetsprisen per km er det sentralene konkurrerer på. Det er altså sentralene som har tilbudt en pris. Det er også slik at det er flere elementer enn kilometerpris i et oppdrag. Det gis en fast startpris og også faste satser for venting. Dette kommer i tillegg til km prisen. En gjennomsnittlig tur i Oslo er på 6,9 km og koster oss gjennomsnittlig 177 kr. Med et volum på 770.000 turer er det ikke urimelig å forvente en viss kvantumsrabatt sammenlignet med ordinære privatkunder.

Dersom sentralene ikke leverer, må de få bøter.

  • Dette er en fast del av våre kontrakter. Dersom en pasient mister sin behandling, helt eller delvis, eller er mer enn 1 time forsinket, kan vi gebyrlegge taxiselskapet med kr 3 000 per tilfelle, dog ikke over 15 % av fakturabeløpet i en enkeltmåned.

Leverer de ikke, så må kontraktene sies opp og vi må inngå avtaler med andre.

  • Pasientreise-avdelingen på Oslo universitetssykehus håndterer i 2017 ca. 770.000 turer, av disse er om lag 550.000 interne turer i Oslo og Akershus, de resterende 220.000 er langturer som primært går til andre områder i Helse Sørøst; Innlandet, Østfold, Buskerud, Vestfold/ Telemark og Agder. For å løse disse oppdragene, må vi ha noen store leverandører som kan tilstille et visst antall biler til enhver tid. Beklageligvis er det få aktører i markedet som kan ta det volumet vi har, slik regelverket er per i dag.

I dag har Pasientreiser to hovedleverandører av transporttjenester: Buss- og minibuss selskap som kjører på såkalt turvognløyve og taxinæringen, som da kjører på taxiløyve. Utfordringen er at de som kjører på turvognløyve kun kan kjøre med busser og minibusser med 9 eller flere seter. For Oslo og Akershus sin del har disse et begrenset bruksområde. Vi har et stort volum av pasienter og relativt sett korte avstander. De fleste transporter vil best løses ved bruk av vanlig personbil.

Med dagens regelverk har taxinæringen monopol på personbefordring med liten bil. I tillegg er det et begrenset antall løyver i hvert løyveområde (Fylke). Helseforetakene kan derfor heller ikke kjøre pasientene selv med egne biler og ansatte. Løyveordningen er i disse dager til vurdering og revisjon hos Samferdselsdepartementet. Vi mener at myndighetene må ta særlig hensyn til pasientreiser i nytt regelverk.

Helseforetakene må selv kunne utføre transporter med egne biler og egenansatte sjåfører.

Taxinæringens monopol på transport med personbil må oppheves, slik at andre aktører kan kjøre pasienttransport med personbil, så lenge de kjører kun for Helseforetakene.

I tillegg må helseforetakene selv kunne utføre transporter med egne biler og egenansatte sjåfører i det omfang de mener er nødvendig, uten å måtte ha løyve som kommersiell aktør. Helseforetakene har både «sørge-for» ansvaret og finansieringsansvaret for pasienttransporten. Da må vi også få nødvendig frihet til å organisere tjenestene på den måten vi mener er mest hensiktsmessig.

Dagens situasjon med løyvehavere og sjåfører som bruker pasientene som uskyldige gissel fordi de er uenige med sine respektive sentraler, er uholdbar og kan ikke fortsette.

Les også: Flertall for for å granske pasientdrosjene.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter