Hopp til innhold
Kommentar

Oljebransjen har fått selvtilliten tilbake

Europas desperate jakt etter energi har gitt olje- og gassbransjen et selvtillitsløft.

Trøim

Investor Tor Olav Trøim sto for den mest omtalte opptredenen på årets Pareto-konferanse. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Det kan virke som at den pågående energikrisen i Europa har gitt oljebransjen noe av selvsikkerheten tilbake.

Det er nesten en slags «hva var det jeg sa»- stemning:

Jeg er en stolt hydrokarbonist, sa investor Tor Olav Trøim onsdag på årets Paretokonferanse i Oslo.

Energikonferansen samler rundt 2.000 deltagere fra finans, olje, oljeservice, fornybar energi og presse. Møteplassen blir sett på som et av de viktigste stedene der penger finner investeringer.

Trøim, som er en erfaren mann i energibransjen og den tidligere våpendrageren til John Fredriksen, sparte ikke på kruttet. I det som uten tvil var dagens mest omtalte innlegg langet han ut mot banker, politikere og andre som «liksom hater» fossil energi.

Vi leverer 84 prosent av energien i verden. Så lykke til med deres 16 prosent, sa han, med en klar henvisning til fornybar energi.

Vanskelig å låne penger

Ifølge Trøim har det som kalles ESG, den engelske forkortelsen for miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold, ført til at man kvier seg for å putte penger i fossil energi.

Han har selv merket at det har vært vanskelig å få lånt penger, fordi banker har en klar strategisk linje om å ikke låne ut penger til oljerelaterte prosjekter.

Det er ikke grunn til å tvile på det. Enkelte banker, fond og andre med penger har gått ut av fossil energi, for å være på linje med ESG-krav fra blant annet kunder og eiere. Han mener det har ført til en helt feil plassering av penger, ut av fossil energi og inn i fornybar.

«Et helvete»

Denne «feilen», som man ser konsekvensene av gjennom energikrisen i Europa, vil det ta lang tid å rette opp i.

Det har vært et helvete å være energiinvestor de siste fire årene. Det har vært vanskelig å komme seg opp om morgenen, til og med. (…) Det er sjokkerende, det er virkelig sjokkerende.

Uttalelsene vekket både latter og applaus. Mange i salen nikket og var enige. Muligens følte de at de fikk litt oppreisning etter flere år i skam. Flere kjente seg igjen, og hadde selv slitt med å få på plass penger til prosjekter som ikke møtte ESG-standardene.

Rettet opp «feilaktig inntrykk»

For noen uker siden kunne vi lese i Dagens Næringsliv at Equinor-topp Irene Rummelhoff mente at energikrisen ikke skyldtes Ukraina-krigen, men manglende investeringer – og at «retorikk» fra politikere og andre aktører hadde bidratt til nettopp det.

Olje fra Johan Sverdrup-feltet kommer til Mongstad.

Irene Rummelhoff i Equinor

Foto: Marit Hommedal / NTB

Utsagnet gikk ikke upåaktet hen hos miljøorganisasjonene, som igjen førte til at Equinor måtte rykke ut og å rette opp i et «feilaktig inntrykk» om at Rummelhoff uttalte seg om motstandere av petroleum eller klimaorganisasjoner.

Greit nok, men hun er likevel inne på noe som ikke er å komme fra, nemlig at det er en sterk ubalanse i energimarkedene. Lenge før krigen i Ukraina brøt ut, og sanksjoner mot Russland førte til struping av russisk gass, var problemene kommet langt over overflaten.

Problemet var der før krigen

Krigen forverret et problem som var der fra før av. Høsten 2021, altså et halvt år før krigen brøt ut, skrev jeg blant annet:

«Europa står overfor en energikrise inn i vinteren. Prisene på gass er skyhøye, blant annet fordi det er lite gass på lager etter den kalde vinteren i fjor. Heller ikke kull er det nok av.

Europa har de seneste årene blitt stadig mer avhengig av sol- og vindenergi, ettersom klima- og miljøtiltak for å bremse og stanse kjerne- eller kullkraft har blitt rullet ut.

Da har man lite ekstra energi å spille med i perioder med for eksempel lite vind – og da stiger også strømprisene til himmels»

Poenget her er ikke å vise at jeg var tidlig ute med å se noe som ingen andre så, tvert imot; dette skrev alle medier om.

Høyspentlinje og vindmøller i Høg-Jæren energipark.

Energikrisen var under oppseiling allerede før krigen.

Foto: Øystein Otterdal / Øystein Otterdal

Smertefull vinter

Krigen kastet Europa enda dypere inn i energikrisen, og alvorlige svakheter ved den europeiske energisikkerhetssituasjonen har kommet til syne. Europa er helt avhengig av russisk gass, og trenger flere år for å bli uavhengige.

Vinteren kommer til å bli smertefull. Rasjonering, nedstenging av industri og økonomisk nedtur er på trappene.

I kjølvannet av Europas desperate jakt etter energi, har selskaper som driver innenfor olje og gass fått seg både en økonomisk opptur, og et oppsving når det gjelder omdømme. En sentral aktør sa til meg på energimessen ONS i Stavanger at «det er deilig å se at bransjen endelig har fått tilbake selvtilliten og selvbildet sitt».

Svakheter i strategien

Energikrisen vi står i har satt i gang diskusjonen om man har gått for raskt over til fornybare energikilder, samtidig som man har hastet med å bygge ned andre energikilder.

Det er lett å se i bakspeilet, og konkludere med at strategien ikke har vært perfekt.

De fleste er imidlertid enige om at vi ikke kan ta et steg tilbake på fornybar nå. Verden trenger mer fornybar energi, samtidig som vi også trenger mye olje og gass i mange år fremover.

Å le av, og underdrive viktigheten av fornybar energi, er kanskje den aller dårligste strategien.