NRK Meny
Kronikk

Nytt sjokk i Frankrike?

2016 har vært året for de store politiske overraskelsene. Mange spekulerer nå i at en valgseier for Marine Le Pen vil bli det tredje sjokket etter Brexit og Donald Trump.

FRANCE-ELECTION/LE PEN France's far-right National Front leader Marine Le Pen poses in front of a poster for her 2017 French presidential election campaign as she inaugurates her party campaign headquarters "L'Escale" in Paris

I FOLKETS NAVN: Nasjonal Front-leder Marine Le Pen stiller som kandidat, men har små sjanser til å vinne. Men hun og partiet er blitt en kraft i fransk politikk som det er vanskelig å komme utenom, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Marine Le Pen da hun presenterte sitt kandidatur den 16.november.

Foto: CHARLES PLATIAU / Reuters

Det første sjokket kom egentlig forrige søndag. Den franske sentrum-høyresiden har for første gang gjennomført et primærvalg etter amerikansk modell. Alle innbyggere med stemmerett som har ville betale to euro har kunnet stemme i dette primærvalget. I første valgomgang stemte over fire millioner franskmenn på hvem de vil ha som kandidat for sentrum-høyresiden.

Overraskelsens mann

Dette er første gang et slikt valg gjennomføres og det har derfor vært vanskelig å forutse utfallet og ikke minst valgdeltakelsen, som igjen påvirker resultatet. Meningsmålingene har i lang tid forutsett at primærvalget skulle bli en kamp i andre valgomgang mellom tidligere president Nicolas Sarkozy, som har gjort politisk comeback etter at han trakk seg fra det politiske liv etter valgnederlaget i 2012, og tidligere statsminister Alain Juppé.

Francois Fillon

DEN NESTE PRESIDENTEN? François Fillon er en tradisjonell høyrepolitiker som har gode muligheter for å vinne presidentvalget til våren.

Foto: Laurent Cipriani / Ap

På slutten begynte imidlertid at Sarkozys tidligere statsminister François Fillon å stige på meningsmålingene.

Forrige søndag kveld kunne franskmenn oppleve sin første valgoverraskelse da Fillon feide over forhåndsfavorittene og fikk hele 44 prosent i første valgomgang. Juppé fikk 28 prosent og den tidligere presidenten, Sarkozy, ble dermed slått ut med sine drøyt 20 prosent.

Klassisk konservatisme

Mens Juppé beveget seg mot sentrum og hadde inngått allianser med sentrumspartiene UDI og Mouvement Democrat, hadde Fillon markert seg politisk i en mer klassisk høyrepolitikk med store økonomiske reformer, forsvar av tradisjonelle verdier og hard i kampen mot terrorisme.

Paradoksalt nok kan det virke som om franske høyrevelgere vil ha politikken til Sarkozy, men ikke vil ha selve mannen. Derfor har de nå stemt fram Fillon som var Sarkozys statsminister i fem år.

Det kan virke som om franske høyrevelgere vil ha politikken til Sarkozy, men ikke vil ha selve mannen.

Søndag 27. november går franskmennene nok en gang til urnene, men François Fillon er nå storfavoritt også etter at også Sarkozy har erklært at han støtter Fillon mot Juppé.

Hvorfor er valget av sentrum-høyresidens kandidat så viktig? Det franske valgsystemet er slik at de to kandidatene med flest stemmer i første runde går videre til neste valgomgang. Tradisjonelt har det vært en fra høyresiden og en fra venstresiden. Meningsmålingene før presidentvalget i mai 2017 tyder imidlertid på at slik blir det ikke denne gangen.

Frir til arbeiderklassen

Front Nationals Marine Le Pen, har i lang tid ligget stabilt mellom 25 og 30 prosent på meningsmålingene for første valgomgang. Veksten til Front National bygger som veksten til Trump rundt flere akser. Først og fremst har Front National vært sterke kritikere av innvandringspolitikken, kampen mot terrorisme og mot EU.

Det er også i Frankrike, som i mange andre land, en klar konfliktlinje mellom sentrum og periferi. I det rurale Frankrike og i de gamle industriområdene i nord har Front National fått godt over 40 prosent i lokale og regionale valg.

Meningsmålinger har også vist at blant arbeidere, selve kjernevelgerne til det gamle franske kommunistpartiet, er nå Le Pen den foretrukne kandidaten med 50 prosent av stemmene. I realiteten blir valget fort en kamp om hvem som skal møte Le Pen i andre runde.

I realiteten blir valget fort en kamp om hvem som skal møte Le Pen i andre runde.

Venstresiden delt

Venstresiden i Frankrike er splittet i tre fløyer. Ytre venstrefløy har samlet seg rundt Jean-Luc Mélenchon som har rundt 13 prosent i meningsmålingene. Den tidligere økonomiministeren for sosialistpartiet, Emmanuel Macron, har brutt ut og startet sin egen bevegelse, En Marche, som forsøker å samle progressive blant sosialdemokrater, sosialliberalere og sentrumsorienterte velgere. Han ser ut til å samle rundt 15 prosent. Den sittende presidenten, François Hollande, er svært upopulær og ligger og vaker rundt ti prosent på meningsmålingene.

Francois Hollande

SLITER: Sittende president François Hollande har liten oppslutning på meningsmålingene.

Foto: IAN LANGSDON / Afp

Målet for høyresiden har vært å gjennom denne primærvalgsprosessen samle sin «politiske familie». Klarer de det, tyder alle meningsmålingene på at sentrum-høyrekandidaten vil få rundt 25–30 prosent i første valgomgang og møte Le Pen i andre valgomgang.

Franske meningsmålinger har også forsøkt en rekke hypoteser på andre valgomgang. Både Juppé, Macron og Fillon ser ut til å vinne med 25–30 prosentpoeng mot Le Pen. Hvis Hollande mot alle odds skulle klare å komme til andre valgomgang, er derimot Le Pen favoritt med mellom to og fire prosentpoengs ledelse.

Mobilisering mot Front National

Hvor store er sjansene for at Le Pen tar en Trump og vinner presidentvalget? Det kan ikke utelukkes, men det er noen ting som taler imot.

For det første så er det franske valgsystemet slik at alle stemmer teller like mye. Trump vant presidentvalget på tross av at Clinton fikk godt over 1 million stemmer mer. Meningsmålingene bommet ikke så mye.

For det andre så er det fortsatt stor motstand mot Le Pens parti Front National. Både høyre- og venstresiden har tidligere oppfordret folk til å stemme «alt annet enn FN» når Front National har kommet til andre runde, som for eksempel i fjorårets regionalvalg.

Selv om hun sannsynligvis taper, vil hun uansett gjøre det mye bedre enn sin far.

Da faren til Marine, Jean-Marie Le Pen, overrasket alle med å komme til andre valgomgang i 2002 gikk 82 prosent av velgerne for å stemme på høyresidens Jacques Chirac i andre runde.

15 år etterpå ser det ut til at nok en Le Pen vil komme til andre valgomgang. Selv om hun sannsynligvis taper, vil hun uansett gjøre det mye bedre enn sin far. Front National er nå en kraft i fransk politikk som det er vanskelig å komme utenom.