Det var ikke noen hvem som helst som inntok vitneboksen i Haugaland og Sunnhordland tingrett torsdag morgen.
Professor Walther Parson fra universitetet i Innsbruck er kjent som en av Europas ledende eksperter på DNA. Han har publisert over hundre forskningsartikler innen rettsmedisin og rettsgenetikk, og han er tildelt en rekke internasjonale priser.
Parson har bistått i etterforskningen av drapet på Birgitte helt siden 2001. Og han var tydelig i sine konklusjoner.
I 2017 fikk ekspertene i Østerrike en ny anmodning fra norsk politi. Blant prøvene de ble bedt om å undersøke på var et reagensrør med materiale som hadde ligget nedfrosset i over 20 år. Prøven stammet fra Birgitte Tengs' strømpebukse. Under etterforskningen på 90-tallet ble det klippet ut en blodig bit av strømpebuksen, men den gang fant man ikke noe spor av en mulig gjerningsmann.
Men for tre og et halvt år siden kunne Parson og kollegaene hans rapportere om et gjennombrudd. Nå kunne de slå fast at prøven også inneholdt et såkalt Y-kromosom, det vil si rester av et mannlig DNA.
Funnet ble inngående gransket, ekspertene brukte blant annet to ulike og helt nye analysemetoder. Og det gav resultater. Professoren forklarte i retten hvordan de til slutt fikk treff mellom Y-kromosomet og DNA-profilen til den tiltalte 52-åringen.
Y-kromosomet finnes bare hos menn, og kromosomet som er funnet på Birgittes strømpebukse kommer fra farslinjen i tiltaltes slekt. Samtidig har det oppstått en sjelden mutasjon mellom tiltalte og hans far. Dette utelukker ifølge ekspertene at Y-kromosomet kan komme fra andre enn tiltalte.
I tillegg til de to nye metodene tok Parson og hans folk også i bruk en tredje metode for å dobbeltsjekke om de likevel kunne utelukke 52-åringen. Det klarte de ikke.
Resultatene har stor verdi for påtalemyndigheten. Hele tiltalen i drapssaken bygger på DNA-ekspertenes funn. Sagt på en annen måte ville saken aldri ha kommet opp for retten uten gjennombruddet på laboratoriet i Østerrike.
Aktoratet mener funnet bekrefter teorien om at det var gjerningsmannens fingre som avsatte en blodig flekk på strømpebuksen, og samtidig etterlot noen av sine egne hudceller.
Aktoratets hovedproblem er at de ikke kan underbygge denne teorien med andre bevis. I retten onsdag ble ekspertene fra Rettsmedisinsk institutt i Oslo spurt om teorien om gjerningsmannens blodige fingre. De kunne ikke bekrefte den.
«DNA-resultat sier bare noe om hvem det kommer fra, ikke hvordan det ble avsatt», het det fra rettsgenetiker Gro Bjørnstad.
De norske ekspertene advarte også mot å stole for mye på DNA som bevis i saken. «DNA bør ikke, og skal ikke, være det eneste bevis i en sak», uttalte tidligere seksjonsleder Bente Mevåg. Hun la til at jo mindre mengder DNA det er snakk om, jo viktigere blir det å kunne sette funnet inn i en kontekst.
Dermed var hun ved sakens kjerne. Påtalemyndigheten mener den drapstiltaltes DNA bare kan ha havnet på strømpebuksen mens Birgitte Tengs ble drept. Forsvarerne i saken holder fast på at funnet mangler kontekst, og at det derfor etterlater flere spørsmål enn svar.
Advokatene mener det kan finnes en rekke alternative forklaringer på DNA-funnet, og at bare fantasien setter grenser. Særlig peker de på mulig smitte eller overføring av biologisk materiale før drapet, eller at det kan ha skjedd uhell i håndteringen i etterkant. For eksempel under en av sakens mange laboratorieundersøkelser.
Påtalemyndigheten har strukket seg langt for å lukke døren for disse mulighetene. Forsvarerne har rett i at man vet lite om tiltalte og Birgittes bevegelser drapsdagen. Det er likevel ikke noe i saken som tyder på at de var i nærheten av hverandre. Det er heller ikke sannsynliggjort at DNA eller beslag fra den tiltalte har vært analysert samtidig som man gransket bevis i drapssaken.
Men helt sikre kan man neppe være i en så gammel sak. Datidenes etterforsknings- og åstedsrutiner var helt annerledes. Lite visste man den gang om at en ørliten DNA-mengde 27 år senere skulle bli gjenstand for ukelange diskusjoner i en rettssal i Haugesund.
Spørsmålet blir dermed om tvilen er så stor at den åpner for frifinnelse, eller om den egentlig bare er teoretisk. Det spørsmålet skal avgjøres av dommerne først en gang over nyttår.
