NRK Meny
Replikk

Nulltoleranse mot korrupsjon - en selvfølge

Det er nesten umulig å holde sin sti ren i internasjonal business, hevder Tore Høifødt. Det er jeg uenig i.

Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas (t.v.) møter i kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring

'Jeg mener det bør være mulig å holde sin sti ren' skriver næringsminister Monica Mæland. Bildet viser tidligere Telenor-konsernsjef Jon Fredrik Baksaas som møtte Martin Kolberg (Ap) i kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring om Vimpelcom-saken i Stortinget i januar 2015.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Det skal rak rygg til for å ta opp kampen mot hverdagskorrupsjon, fordi det innebærer stadige forstyrrelser i den daglige driften, skriver strategidirektør i Nordic Trust, Tore Høifødt på Ytring.

En hverdag der små bestikkelser må til for å få virksomheten til å gå rundt, er nok dessverre noe som skjer i mange land. Men det betyr ikke at norske bedrifter skal godta slik praksis. Jeg mener det bør være mulig å holde sin sti ren.

Og jeg forventer at norske bedrifter velger å ikke betale bestikkelser. Norske myndigheter aksepterer ikke argumentet om at korrupsjon til en viss grad må være tillatt i land hvor dette er en del av «forretningskulturen».

Nulltoleranse mot all kriminalitet

Korrupsjon skader samfunnet, rettsstaten og demokratiet. I autoritære stater bruker politisk elite korrupsjon som virkemiddel for å undertrykke befolkningen. Derfor er det viktig at norske selskaper går foran med et godt eksempel.

En holdning til at bestikkelser i det små er greit, kan også føre til holdninger om at andre former for korrupsjon er greit. En tydelig holdning fra toppen om at dette er uakseptabelt er eneste måte å nå igjennom med budskapet.

En holdning til at bestikkelser i det små er greit, kan også føre til holdninger om at andre former for korrupsjon er greit.

Det siste året har vi sett en rekke store korrupsjonssaker tilknyttet selskaper hvor staten er medeier. Fellesnevneren for disse selskapene er at de opererer i land med utbredt korrupsjonskultur. En rekke ganger har jeg vært ute i mediene og sagt at norske myndigheter og staten som eier har nulltoleranse mot korrupsjon. Det er ikke tomme ord. Vi har nulltoleranse mot korrupsjon på samme måte som vi har nulltoleranse mot alle andre former for kriminalitet.

Det betyr ikke at det aldri finner sted. Men det betyr at det er ulovlig, og det straffes med fengsel og bøter, og det skal bekjempes.

FØLG DEBATTEN: Twitter og Facebook

Korrupsjon lønner seg ikke

Staten forvalter eierskapet i 70 selskaper og verdier for rundt 700 milliarder kroner. Over 250.000 mennesker jobber i disse selskapene. I eierskapsmeldingen har vi uttrykt klare forventninger til selskaper med statlig eierandel når det gjelder samfunnsansvar, blant annet til å forebygge korrupsjon.

Vi har nulltoleranse mot korrupsjon på samme måte som vi har nulltoleranse mot alle andre former for kriminalitet.

Vi forventer at selskapene har egne retningslinjer, opplæringssystemer og tar andre nødvendige forholdsregler for å forhindre korrupsjon. Dette følges opp gjennom vår eierdialog med de 28 selskapene Nærings- og fiskeridepartementet forvalter eierskapet i.

Avslutningsvis vil jeg si at korrupsjon lønner seg ikke. I tillegg til omdømmetap fører det til fengselsstraff og store bøter.

I februar i år inngikk Vimpelcom, et selskap som Telenor er minoritetseier i, et forlik med amerikanske myndigheter om å betale rundt 6,8 milliarder kroner etter å ha innrømmet å ha bestukket offentlig tjenestemann. I januar 2014 aksepterte Yara en bot på nesten 300 millioner kroner. Det er et historisk høyt beløp i norske målestokk.