Klokka er 03:45 og jeg ligger i teltet med duken på gløtt, og venter på soloppgang. Det er akkurat det samme hvor jeg befinner meg egentlig, for bare det å ligge i telt er for meg definisjonen av frihetsfølelse og luksus.
Og før jeg fortsetter å forkynne denne type luksusliv, må jeg spole litt tilbake i tid.
Som de fleste andre gikk mitt gjennomarbeidede rutineliv til skogs under pandemien. Og det viste seg å være utfordrende å skape nye, i en tid i konstant endring. Jeg ble demotivert og nedstemt.
Og da pappaen min havnet ut for en ulykke, mista jeg det.
Jeg ble stressa, redd, irritert og ukonsentrert.
Soloppgangene kan være blant feriens beste opplevelser.
Foto: @elisarotterudJeg måtte finne tilbake godfølelsen i kroppen og hue.
Og i sommer skal jeg bare det. Fange de gode opplevelsene, morsomme øyeblikk og herlige følelser. Det er min ferieplan. Hva skal du?
Jeg satt meg ned foran skrivepulten og begynte på en liste. Denne ble så systematisert etter behov og realistiske tidsperspektiv. Følelser og Opplevelser Sommeren 2021, skrev jeg som tittel. Gjerne Alle Punkter, noterte jeg i parentes.
Grådig som jeg er.
Som en mulig viktig fotnote bør jeg informere at jeg er en frivillig barnløs kvinne i 40-årene, og gift med en mann som har fått seg hockeysveis under pandemien. Halen rekker han til skuldrene nå, og det ser virkelig ikke ut. Business in the front, party in the back - kaller han den. Vi har det ganske moro.
Følelser og Opplevelser Sommeren 2021 - Gjerne Alle Punkter:
Latter
Tilstedeværelse
Uventede trygge eller euforiske øyeblikk
En annerledes opplevelse, gjerne av den værutsatte sorten
En fysisk utfordring
Et mål
Galgenhumor
Takknemlighet
Ikke dekning på telefon, ikke engang edge. (Klarer jeg la telefonen være igjen hjemme? Herregud jeg er svak.)
Et mektig naturlandskap som vil gjøre at jeg føler meg liten.
Gjerne fryse og kjede meg litt. (Det har jeg godt av som jeg klager. Livet er ikke bare Himalaya ekspedisjoner og internett)
Grave ned joggebuksen og finne frem gamle blondekjoler.
Flette håret og være gjennomført.
Leke og være barnlig entusiastisk over småting.
Gi fremmede folk komplimenter.
Få fremmede folk til å smile.
Finne ut om det er rev eller grevling som gjør fra seg ved Bjørka. (Mulig sette opp night camera. Gjør Research på Fotobonden)
Lære noe nytt. Helst av den nyttige sorten. (Ikke på kjøkkenet.)
En fysisk utfordring og gjerne fryse litt er to av følelsene kronikkforfatteren vil kjenne litt på i sommer. Her fra overnatting på Galdhøpiggen i telt.
Foto: @elisarotterudDenne ferien vil ikke koste mange kronene, og den høres aldeles nydelig ut. Jeg trenger ikke fly, stress eller makse kredittkortet.
Ferie betyr ikke alltid en destinasjon.
Jeg spoler et pre-pandemi-år tilbake i tid. Hvilket ferieminne får meg til å smile skikkelig?
Svaret er lett å grave frem: De lune og humørfylte, uventede øyeblikkene!
Som da jeg stekte fisk til seks villkatter, en mor med kattunger, som har bosatt seg på låven. Da jeg var så sliten etter tinderangling at jeg like godt slo opp camp på en parkeringsplass, og våknet opp med gråstein i ansiktet. Eller de stille øyeblikkene, alene, uten forventningspress i teltet mens jeg venta på soloppgang.
Det er ikke stresset, jaget etter det perfekte Instagram-bildet eller alle de nødvendige, kjedelige besøkene.
En kommer langt ved å se tilværelsen med et barnlig glimt i øyet og litt fantasi.
Tilbake i teltet og på gården.
Klokka er 04:05. Vi sitter på liggeunderlag med hver får rykende kaffekopp i hånda, klare til show. Soloppgang. Og du store min som den kommer! Brutalt! Yes! Den gløder! Nei, en sky! Så tilbake. Sterkere! Wow, vi hoier og ler. Fy farao for en opplevelse!
Om vi ligger på Galdhøpiggen eller i hagen på Kløfta, spiller ingen rolle, for det er dette deilige øyeblikket som jeg opplever, her og nå, med en venninne som teller.
Vel tilbake hjemme etter natten i telt med lite søvn rydder jeg på stabburet og finner frem skatter. En marokkansk kaftan i reggae-farger, et meterlangt perlekjede, og jammen er det ikke den rosa parykken min fra 1999! Jeg ler høyt og setter meg på gressklipperen.
Jeg har aldri klippet gress iført en slik habitt, knegger jeg fornøyd. Men så kommer hockeysveis mannen min ut og veiver med armene om at jeg må stoppe.
Er det mulig, tenker jeg og vrir om nøkkelen på klipperen.
Elisa Røtterud på gressklipperen hjemme på gården.
Foto: @elisarotterudJeg registrerer at nakkehåret hans, rottehalen, svinger mykt fra side til side, og det betyr at han må ha begynt å bruke balsam. Du kan ikke hoie og skrike så høyt, sier han.
Beklager, smiler jeg.
Er det ikke varmt med parykk nå, spør han så.
Jo, et ørlite helvete faktisk, men jeg har det skikkelig gøy, svarer jeg.
Dette er sommeren 2021.
Å ligge i telt, gjerne uten dekning, og kle seg litt ut.
