Norge må ut av dragens klør

Norske politikere og industriledere bør bekymre seg for vår avhengighet av Kina.

Statsminister Erna Solberg avsluttet Kina-besøket i 2017 med å møte president Xi Jinping i Folkets store hall i Beijing.

Koronapandemien vil med all sannsynlighet gjøre oss enda mer avhengig av Kina, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser statsminister Erna Solberg og Kinas president Xi Jinping da Solberg var på offisielt besøk i Kina i 2017.

Foto: Heiko Junge

Norge må lære av EU for å slippe ut av Kinas klør. Dersom vi ikke snarest kartlegger vårt eget råvarebehov og definerer hvilke ressurser som er kritiske, vil vår avhengighet bare øke når samfunnet skal bygges opp igjen etter koronapandemien.

Denne krisen har med tydelighet vist oss hvor avhengig vårt lille land er av Kina når vi har behov for å sikre oss livsviktige legemidler. Statens legemiddelverk er bekymret, og advarer oss mot at en eventuell koronabølge to i Kina kan gi produksjonsstopp og full leveransekrise i Norge.

Apotekforeningen har også slått alarm, og opplyser at 650 000 pasienter kan miste tilgangen til medisin i år. Mange av medisinene er livsviktige.

De geopolitiske varsellampene har blinket i EU i flere år allerede.

I skyggen av denne koronakrisen, med alle dens menneskelige lidelser og enorme økonomiske kostnader, er det imidlertid viktig å huske på at det ikke bare er livsviktige legemidler som forsvinner fra markedet om Kina får produksjonsproblemer, eller vi av ulike årsaker får utfordringer med leveranser derfra.

EU har kartlagt hvilke ressurser som regnes som kritiske for den europeiske økonomien, og følger tett opp forsyningssikkerheten til disse. Her finner vi mange stoffer som er viktige for elektronikk, energiproduksjon og transport. Forsyningsrisikoen er knyttet til mengden kjente og drivbare forekomster av materialene, og til hvilken grad forekomstene er konsentrert til ett eller noen få land.

Varsellampene må blinke

Kina er for eksempel leverandør av 95 prosent av alle de såkalte sjeldne jordartsmetallene i verden i dag. Dette er en fellesbetegnelse på 17 metalliske grunnstoffer som er viktige i en rekke samfunnskritiske teknologier. Kina har vist seg villig til å stoppe forsyningen til andre land som ledd i en handelskrig. Derfor befinner disse stoffene seg helt på topp i oversikten over kritiske materialer, sammen med for eksempel magnesium, bor og kobolt.


En eventuell koronabølge to i Kina kan gi produksjonsstopp og full leveransekrise i Norge.

Sjeldne jordarter og metaller brukes blant annet i sparepærer, røntgen, MR-skannere, katalysatorer, biler, vindturbiner og mye annet. Uten sjeldne jordarter vil verken smarttelefonen eller laptopen på hjemmekontoret ditt fungere. Uten god tilgang til disse metallene er også det grønne skiftet innen energi og transport helt urealistisk. Det samme gjelder satsing på elektrifisering og digitalisering.

Faktum er også at så altfor mye av det som utvinnes kun benyttes én enkelt gang, det vil si at vi ikke har gode gjenvinningssystemer for de sjeldne jordartene og spormetallene. De geopolitiske varsellampene har blinket i EU i flere år allerede. Situasjonen bør også uroe norske politikere og industriledere.

Norge i knestående

Regjeringen setter i disse dager sammen ti ulike grupper for å få råd og innspill om hvordan den norske økonomien kan stables på beina igjen når samfunnet etter hvert åpnes opp og normaliseres.

Det er å håpe at det blir en øvelse der de mektigste organisasjonene og de største selskapene slåss for noe større enn seg selv og sine egne interesser. Norsk økonomi er i knestående, og våre fremste ledere må nå evne å løfte de virkelig store utfordringene for norsk industriproduksjon. Ett tema som åpenbart må opp på agendaen er knappheten på mineraler og metaller.


Uten god tilgang til disse metallene er også det grønne skiftet innen energi og transport helt urealistisk.

Toppledere i globale bedrifter løfter nå knappheten på mineraler og metaller opp på prioriteringslisten over selskapenes risikoelementer de neste årene. Særlig i Europa er uroen stor. EU har definert de sjeldne jordmetallene som en kritisk råvare, og startet allerede i 2013 et forskningsprosjekt for å utvikle bærekraftig utnyttelse av metallressursene.

Norge etter korona

Norge bør lære av EU og følge unionens eksempel. Koronapandemien vil med all sannsynlighet sette ytterligere fart på digitaliseringen av Norge og resten av verden. Det vil igjen føre til økt etterspørsel av de sjeldne jordmetallene, og dermed gjøre oss enda mer avhengig av Kina. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å gjøre følgende:

  • I samarbeid med industrien kartlegge både nåværende og fremtidige behov for sjeldne jordarter, metaller og andre kritiske råvarer.
  • Årlig legge frem en oversikt over hvilke råvarer som kan kategoriseres som kritiske.
  • Utvikle en langsiktig strategi for ervervelse av kritiske ressurser for på den måten trygge norsk industri og norske arbeidsplasser.

Knapphet på en vare betyr risiko. Rapporter fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser at Norge er en stor nettoimportør, som i likhet med resten av Europa er avhengig av Kina i vår produksjonsindustri.

Vi kan ikke utvinne alle typer ressurser vi forbruker i Norge, men kanskje i større grad enn i dag. Det er også langt igjen til vi kan fylle behovene med resirkulering, men det er mere vi kan gjøre også her.

Veien ut av dragens klør blir neppe enkel, men skal vi demme opp for Kinas dominans må vi i det minste ha en nasjonal kartlegging og strategi for vår egen råvaresituasjon.