Høyre har aldri vært i stand til å ta inn over seg den folkelige motstanden mot overstyring fra EU-byråkratiet i Brussel, som kommer stadig sterkere til uttrykk i Europa.
Heidi Nordby Lundes kronikk på Ytring 10. desember føyer seg inn i denne tradisjonen.
Brexit gir nye muligheter
Både det norske og britiske folk har sagt nei til medlemskap i EU, nettopp fordi det griper for dypt inn i den nasjonale suvereniteten.
Britenes statsminister Theresa May har sagt at det vil bli en slutt på EU-lovene i Storbritannia, og at det skal fremforhandles en avtale mellom et uavhengig og suverent Storbritannia og EU. Tenk om vi hadde hatt en norsk statsminister som hadde uttrykt den samme ambisjon på Norges vegne!
Men når Norge nå står overfor større muligheter enn noensinne til å gjenvinne nasjonal selvråderett, klamrer Nordby Lunde og Høyre seg i stedet fast til den udemokratiske EØS-avtalen.
Det grenser til naiv arroganse å ikke være åpne for at britene, med sine 64 millioner innbyggere, skulle være i stand til å sikre seg en avtale som på en del områder er bedre enn dagens EØS-avtale.
Handel også uten EØS
På Island har flere partier innsett at det etter brexit kan være klokt å drøfte alternativer. Både fra Island og Sveits har det blitt ytret ønske om å få britene med igjen i det europeiske frihandelsforbundet (EFTA), mens den norske regjeringen stritter imot et tettere handelspolitisk samarbeid med vår gode nabo, handelspartner og allierte i sørvest.
Vi trenger ikke EØS for å ha markedsadgang til EU, slik Nordby Lunde hevder. Den siste rest av toll på industrivarer mellom Norge og EF ble fjernet i 1977, lenge før vi fikk EØS.
Felles varestandarder utvikles gjennom både europeiske og internasjonale standardiseringsorganisasjoner – helt uavhengig av EU. Innen forskning og utdanning, som Nordby Lunde trekker frem, så deltok vi i slikt samarbeid også før EØS, og land som Sveits og Israel deltar i programsamarbeidet med EU på lik linje som Norge.
EØS-avtalen som skalkeskjul
Sannheten er at den sterkeste drivkraften for Høyre er å bruke EU og EØS som en brekkstang for privatisering av offentlige tjenester til et marked for store multinasjonale selskaper. Gjennom EØS-avtalens deregulering av arbeidslivet og «frie flyt» på arbeidsmarkedet eskalerer den sosiale dumpingen og folks trygghet for egen arbeidsplass forsvinner.
Det norske nei til EU har aldri blitt akseptert, ei heller respektert, fra Høyres side. Selv ikke grunnloven får stå i veien for Høyres ønske om uhemmet underkastelse under EU-byråkratiet i Brussel, senest i saken om EUs finanstilsyn.
Senterpartiet ønsker en annen utvikling for Europa, basert på samarbeid mellom selvstendige land. Brexit gir en unik mulighet til å forme nye avtaler i Europa som ivaretar folkestyret.
Den muligheten må Norge gripe.
Hør:
Følg debatten: og
