Når noen ytrer seg offentlig, bør de være forberedt på digital drittslenging. Fra ufine innlegg i diskusjonsfora til ansvarsløs rasisme og drapstrusler. Dessverre.
Den ansiktsløse internettmobbingen er blitt en utbredt fritidsaktivitet, for på internett er alt lov. Netthat er den nye normalen. Dette er først og fremst et teknologiproblem.
Nettrollenes forbrytelser
I kommentarfelt-jungelen på sosiale medier kan vi velge hvem vi skal være. Enten den sympatiske som sjenerøst heier på kollegaenes pretensiøse prestasjoner på Instagram, eller den som spydig sjikanerer med kommentarer på Facebook.
Ingen tar ansvar, hverken nettrollene eller techgigantene som styrer trollenes aktiviteter. For dette er nøye regissert.
Teknologifirmaenes algoritmer styrer oss nesten som tråder hos en marionettdukke. De velger ikke bare hvilket innhold og reklame vi skal mates med, men hvilke kommentarer som skal vises under et innlegg og som skal fange vår oppmerksomhet. Og hvilke kommentarer som skal drukne i mengden av de mange.
Felles for alle sosiale mediene er at de sloss om din og min oppmerksomhet. De vil ikke at vi skal bytte til en annen app, lese en norsk nettavis, se en film på Netflix, eller legge oss for å sove. Det er derfor de vil skape engasjement.
En drittkommentar engasjerer mer enn snille og koselige heiarop. Vi er alle del av deres oppmerksomhetsøkonomi, fra den blide bestemoren som liker barnebarnas bilder, til den ungdommen som sakte radikaliseres med uhyggelig og ytterliggående innhold.
Innholdsradikalisering
Kanskje kjenner du igjen følelsen av å falle ned i TikTok-, YouTube- eller Facebookhullet. Du titter på en video, men når videoen slutter, foreslår algoritmene en ny video du kan se på. Også den nye filmsnutten blir etterfulgt av en annen, og det gjentar seg med neste video. Og så neste video. Inn i det uendelige.
Det som kanskje startet med slapstickhumor, har etter algoritmeforslagene blitt til mye mer ekstreme videoer. Når du først ser en relativt uskyldig video om 11. september-konspirasjoner, ender du kanskje opp med rasistiske videoer om den påståtte jødiske verdenseliten.
Nettgigantene har ikke ansvar for hva som finnes på plattformene sine, være seg kopibeskyttet innhold eller ekstreme konspirasjonsteorier. Ansvaret har de dyttet over på oss forbrukerne - deg, meg og alle nettrollene. Det passer techgigantene veldig bra, for redaksjonell kontroll av innholdet koster.
Det er lettere å ikke ta ansvar, og heller la brukerne engasjeres, nettrollene radikaliseres og vårt menneskesinn sakte forurenses.
Norske medier kastet trollene ut
For få år siden forsvant mange av kommentarfeltene fra de norske nettavisene. Norsk media manglet kontroll og ville, forståelig nok, ikke ha mobbingen som en del av sine aviser. Der det en gang var kommentarfelt, ser vi lenker til sosiale medier hvor vi er oppfordret til å dele og diskutere videre.
Mobbingen forsvant ikke selv om kommentarfeltene ble borte. Den fortsatte, men nå hadde norske medier vasket vekk skyldfølelsen. Diskusjonen i sin helhet, inkludert de stygge kommentarene, ble outsourcet til de store tech-firmaene og enda mørkere steder på internett.
Å kaste ut nettroll fra kommentarfeltene og håpe at problemet blir borte, er som å kaste problembarn på gaten og forvente at de klarer seg. Ute av syne, ute av sinn.
Ingen vilje blant techgigantene
Teknologien har selvsagt ikke skyld i at netthaterne mobber. De er ene og alene ansvarlige selv, uavhengig om mobbingen skjer i et kommentarfelt i en norsk nettavis, på sosiale medier, i en skjult fora på Discord, eller som en video på YouTube.
Men slik teknologien brukes, tilrettelegges det for det ekstreme og hatefulle. Og når vi blir matet med hat hver dag, er det lett å tro at det er det normale.
Dette kan gjøres så veldig mye bedre.
De gode diskusjonene, som det er mange av, kan løftes frem fremfor de engasjerende negative kommentarene.
Nettrollenes innlegg kan faktasjekkes med halv- eller helautomatiske algoritmer.
Når faktafeil slipper igjennom, kan de som har sett feilen også bli presentert med den virkelige historien, og med en beskjed om at de har blitt feilinformert.
Radikale videoer kan fjernes, og i det minste presenteres med en advarsel.
Når videoforslag kommer, kan begge sider av en sak vises frem slik at klimafornektere av og til blir matet med klimavennlig innhold, og vaksinemotstandere fra tid til annen får se videoer trygt forankret i den medisinske forskningen.
Hva vi digitalt blir matet med betyr noe. Derfor kan vi ikke ignorere teknologien i problemene med netthat. Nettgigantenes forsøk på forbedring har i beste fall vært overfladiske, og de færreste tror de egentlig vil forandre seg.
