Dette betyr budsjettet for deg

I dag la regjeringen fram forslag til revidert statsbudsjett.

Regjeringspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ikke flertall i Stortinget. De må derfor forhandle med SV for å få flertall for budsjettet, som dermed blir endret før det vedtas.

Det er veldig lav arbeidsledighet og norsk økonomi går godt. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener nordmenn får mer å rutte med.

Spent på renteutviklingen

På Vålerenga sitter Julie Bremnes og følger dagens nyhetssending. Hun er ferdig med en master til neste år. Samboeren er i jobb.

– Vi kjøpte for to måneder siden, så vi er ferske boligeiere. Det er første gang vi bryr oss om rente og sånne ting, smiler Julie Bremnes.

Hun sier paret ikke hadde fått kjøpt uten hjelp hjemmefra.

– Jeg håper det ikke blir så mange rentehevinger. Bare et lite hopp merkes. Særlig når det kommer i tillegg til økte strøm- og matpriser.

Hun sier de klarer seg uten bil. Og hvis det blir bil, kommer den ikke til å være dyr, sier hun.

NRK har sett på noe av det som vil påvirke folks lommebok. Bil er et viktig punkt i forslaget til revidert budsjett.

Bil

Regjeringen gjør ikke noe med drivstoffavgiftene. Det betyr altså at bensin- og dieselprisene vil holde seg på dagens høye nivå.

Regjeringen legger opp til at det vil koste mer å kjøpe dyre elbiler.

Momsfritaket for elbiler blir fjernet fra neste år, og erstattes av en tilskuddsordning.

Tilskuddsordningen skal speile momsfritaket for elbiler opp til 500.000 kroner.

«Vanlige» elbiler skal ikke få endret pris, men dyre elbiler kan få en kraftig prisøkning.

For eksempel vil en elbil som i dag koster 1 million kroner uten moms bli 12,5 prosent dyrere.

Kollektivtrafikk

Regjeringen viderefører ikke ordningen der de dekker tapte inntekter i kollektivtrafikken i forbindelse med pandemien.

Ruter har allerede vedtatt rutekutt fra 4. juli fordi de reisende fortsatt ikke er tilbake.

Tidligere denne uka varslet kollektivselskapet at situasjonen neste år blir dramatisk og at tilbudet i gamle Akershus kan bli kuttet med 12–14 prosent.

– Dette kan ikke bli stående, sier Ola Elvestuen, som er Venstres talsperson innen miljø og samferdsel.

– Staten og kommunene har stått sammen gjennom pandemien for å redusere de negative konsekvensene, og nå kan vi bli tvunget til å kutte i tilbudet fordi regjeringen trekker seg fra dugnaden. Det kan sette oss mange år tilbake i tid, sier Sirin Stav (MDG), byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

Flypassasjeravgift

Flypassasjeravgiften har vært opphevet under koronapandemien. Regjeringen foreslår å gjeninnføre avgiften fra 1. juli. (I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at avgiftsfritaket skulle videreføres, det stemmer ikke)

Avgiften har vært kuttet midlertidig under pandemien, men kommer nå tilbake. Det betyr et påslag på 80 kroner på flybilletter til Norge og Europa og 214 kroner for resten av verden.

Fjerner karensår

Det såkalte karensåret for personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) fjernes permanent.

AAP-perioden skal fortsatt være på tre år, men med muligheter både for forlengelse og for å kunne søke om en ny treårsperiode.

Les mer om arbeidsavklaringspenger på Nav.no.

Strømpriser

Regjeringen skriver i revidert nasjonalbudsjett at strømprisene ventes å være noe høyere over tid. Derfor er det nå lagt til grunn et varig høyere nivå på skatteinntektene fra kraftselskapene, som delvis motsvarer utgiftene til regjeringens strømstøtteordning.

Ferjer

Regjeringen vil legge rette for innføring av gratis ferjer i alle fylkeskommunale ferjesamband i helårsdrift med under 100.000 årlige passasjerer i løpet av andre halvår 2022. Det omfatter rundt 30 av Norges 130 ferjesamband.

Regjeringen vil samlet bruke 89 millioner kroner på gratis ferjer i 2022. Summen øker med 59 millioner fra statsbudsjettet som ble vedtatt før jul.

Flere studieplasser på Politihøgskolen

Regjeringen foreslår å bevilge 13,2 millioner kroner til 100 nye studieplasser ved Politihøgskolen fra og med høsten 2022.

Mellom 2018 og 2020 ble antall studieplasser ved oppstart til politiutdanningen ved Politihøgskolen redusert fra 720 til 400 plasser, skriver regjeringen i en pressemelding.

Barn og unge

75 millioner kroner skal gi barn og unge som er særlig rammet av koronapandemien, ekstra støtte og oppfølging.

Midlene gis til tiltak i kommunene og fylkeskommunene, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Pengene skal særlig rettes mot områder som over tid har hatt de strengeste smitteverntiltakene.

Regjeringen vil styrke bemanningen i barnehager i såkalte levekårsutsatte områder. 35 millioner kroner skal gå til å ansette flere barnehagelærere i disse områdene.

Tror nordmenn får mer å rutte med

Norske husholdninger vil få mer å rutte med, ifølge Finansdepartementets anslag.

– Til tross for høyere prisvekst og økte renter, er det ventet at husholdningene vil få en vekst i disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte på 1,2 prosent i 2022, står det i budsjettet.

Dette er mindre enn de foregående årene.

Renter

Renten er det som påvirker norske husholdninger mest.

Norges Bank har varslet en renteheving med 0,25 prosentpoeng hvert kvartal.

Det er usikkert hvordan budsjettet vil påvirke dette, men Høyre hevder regjeringen pumper for mye inn i norsk økonomi.

– Oljepengebruken er for høy og står ikke i stil med bekymringene finansminister Vedum har uttrykt de siste dagene. En for stor oljepengebruk kan på sikt føre til at rentene må heves mer, sier finanspolitisk talsperson Tina Bru.

Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets frykter dette.

Haugland sier Vedum i forkant har snakket som om budsjettet ville avlaste rentepresset, og ble overrasket da hun så utgiftene og oljepengebruken.

– Det er vanskelig å si at dette på noen som helst måte demper presset på renten, snarere tvert imot. Inntrykket er at budsjettet på marginen, sier hun til NRK.

– Få endringer

Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand, sier det er få endringer. Hun mener det viktigste for folk flest er omleggingen av elbilavgiften.

– Det har ikke kommet de store endringene som vil merkes på folks lommebok. Det viktigste spesielt for alle som har høye lån, er å forberede seg på en omstillingsfase til en strammere økonomi, sier Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand.

Hun påpeker at de som har aller minst, ikke eier egen bolig. For dem er økte priser det vanskeligste.

– Det er vanskelig å gi råd til de som allerede lever på et minimum og som ikke har noe å kutte i. Her hadde jeg håpet det skulle komme flere målrettede tiltak fra regjeringen, sier Tvetenstrand.

Glad for bra arbeidsmarked

Etter å ha sett Vedums pressekonferanse, er Julie Bremnes på Vålerenga forsiktig optimist.

– Det virker nøkternt. Jeg håper budsjettet gjør at ikke rentene øker enda mer, sier hun.

Til neste år har hun en master i teknologi, innovasjon og kunnskap. Det er bare 30 personer på dette studiet, og alle i det forrige kullet gikk rett ut i jobb.

Som snart nyutdannet møter hun et arbeidsmarked med svært lav ledighet.

– For meg blir det forhåpentlig ikke noe problem for meg å komme ut i jobb om et år. Men det vil vise seg, smiler hun.