Hopp til innhold
Kommentar

Nå åpnes Norge – men utfordringene står i kø

Høye priser og mangel på folk. Det gir både håp og bekymring - for både norsk næringsliv, og deg og meg.

Vestnes

Mangel på sjåfører er blant problemene norske bedrifter sliter med.

Foto: Tore Ellingseter / NRK

Tirsdag kveld kom beskjeden om at samfunnet åpnes omtrent helt opp igjen.

Noe av det mest absurde man har sett gjennom denne økonomiske krisen, er kanskje den vanvittige forbruksfesten de aller fleste har tatt del i. I tillegg satte tidenes laveste renter fyr på bolig- og hyttemarkedet i et tempo man aldri har sett maken til – og som de aller færreste forutså da Norges Bank kjørte styringsrenten i null våren 2020.

Dette har også bidratt til at størsteparten av næringslivet har klart seg bra gjennom pandemien. Etter at man først hadde greid å få på plass fungerende løsninger for hjemmekontor, har regjeringens av og på-knapp blitt stadig mindre merkbar for den daglige driften.

Omstillingsdyktig næringsliv

For norsk økonomi har koronapandemien vært langt mindre merkbar enn man trodde ved pandemiens begynnelse i mars 2020.

Flere hundre milliarder kroner i koronakrisepenger har bidratt til å holde liv i bedrifter som ellers kanskje ikke hadde greid seg, samtidig som at de som har vært permittert har hatt høyere dagpengesats enn normalt.

Pandemien har vist at Norge har et næringsliv som har klart å snu seg raskt rundt, og som også har greid å ta i bruk ny teknologi for å få ting til å fungere så normalt som mulig.

Noen har hatt det tøft

Noen deler av næringslivet har selvfølgelig hatt det knalltøft. For de mest utsatte bransjene, som uteliv, kulturliv og reiseliv, har det til tider vært beinhardt. Av og på-knappen har sendt ansatte inn og ut av arbeidslivet like mange ganger som tiltakene har blitt skrudd opp og ned.

Disse bransjene var de som kom først inn i pandemien, og sist ut. Nå er heldigvis også disse bedriftene på vei tilbake til normalen.

Liten motbakke på vei mot normalen

For norsk økonomi har omikron-nedstengningen vært en liten motbakke på vei mot normalen, uten å sette varige spor. I andre kvartal forventer de fleste økonomene nå at norsk økonomi igjen vil være tilbake til normalen.

Det er flere grunner til det, ifølge Nordea:

  1. Når smitteverntiltakene fjernes, vil pengebruken og etterspørselen raskt komme tilbake
  2. Økonomiske hjelpepakker fra regjeringen bidrar til at næringslivet står klar til å møte etterspørselen når den kommer tilbake. Derfor vil det gå raskt å få aktiviteten i økonomien tilbake når tiltakene lettes.
  3. Husholdningene har spart mye penger, og det vil gi ekstra energi til den økonomiske oppgangen når restriksjonene oppheves.

Utfordringer i kø

Det er likevel en del utfordringer for næringslivet fremover.

Arbeidsmarkedet er for lengst kommet seg gjennom krisen. Det skapes rekordmange nye arbeidsplasser, samtidig som at antall arbeidsledige per ledige stilling er rekordlav.

Kampen om arbeidskraften er knallhard.

Faktisk er arbeidsmarkedet nå så stramt at det mangel på arbeidskraft med riktige kvalifikasjoner er blant utfordringene bedriftene peker på, blant annet i Norges Banks regionale nettverk. Det er så krevende at tilgangen på arbeidskraft begrenser aktiviteten for 40 prosent av bedriftene.

En av utfordringene er at selv om grensene er åpnet, så er det fortsatt vanskelig å få tak i utenlandske arbeidstagere. Norges Bank peker på at mange reiste tilbake til hjemlandene tidligere i pandemien, som nå ikke vil returnere til Norge.

Det mangler alt fra kokker, servitører, sjåfører og håndverkere. I tillegg mangler man både teknisk og digital kompetanse.

Mangler varer

I tillegg skaper krisen i de globale forsyningskjedene problemer for bedriftene, fordi det er vanskelig å få tak i innsatsvarer. Det fører til både lengre leveringstider, og av og til også redusert aktivitet.

Disse problemene kan komme til å vare en god stund fremover.

Og ikke bare er det vanskelig å få tak i varer, varene blir også dyrere. Ordet som kommer til å prege både norsk og internasjonal økonomi i 2022 er uten tvil prisvekst.

Med høy prisvekst følger også høye forventninger til lønnsvekst fra arbeidstagerne. Årets lønnsoppgjør nærmer seg, og med både et svært stramt arbeidsmarked og høy prisvekst kommer årets lønnsoppgjør sannsynligvis til å ende godt over tre prosent.

Disse kostnadene vil bedriftene igjen måtte ta ut i prisøkninger, som igjen kan bidra til høyere lønnsvekst også neste år. Dermed ligger det an til to sterke år på rad for lønnsveksten. Også de økte rentekostnadene som kommer med rentehevingene fremover, gjør det tøffere for bedriftene.

God stemning i bedriftene

Likevel sier stramheten i arbeidsmarkedet noe om stemningen i bedriftene. Ønsket om å ansette folk viser fremtidstro. Det er en frisk, underliggende vekst i norsk økonomi, og ditt og mitt forbruk vil bidra til at den veksten fortsetter fremover.

Bransjene som nå etter hvert endelig åpner igjen for fullt, vil også få god drahjelp fra lommebøkene våre.

Så selv om pandemien fortsatt kaster noen skygger over næringslivet, ser det ut til at de aller fleste vil komme seg helskinnet gjennom denne krisen.