Både Munchmuseet og Nasjonalmuseet har på kort tid blitt store organisasjoner med betydelig makt og påvirkningskraft. Det er både viktig og riktig at vi debatteres i kunstmiljøene. Samtidig er vi lite tjent med en diskusjon som polariseres til å handle om enten eller; fag eller ledelse, faglig integritet eller kommersialisering, slik flere har tatt til orde for den siste tiden.
Moderne museumsinstitusjoner må våge å utfordre ideer om hva et museum kan være, for at kunsten skal bli viktig og relevant for flere.
Det gamle Munchmuseet på Tøyen hadde en stab på rundt 70 personer. I Bjørvika er det over 450 mennesker som har Munchmuseet som sin daglige arbeidsplass, og kompleksiteten i å sette opp utstillinger har økt betraktelig: I tilbudene til publikum, kravene til sikkerhet og i antallet arrangementer. Med den nye bygningen som har utstillingssaler over sju etasjer, kan vi utvikle et parallelt program av utstillinger av modernisme og samtid og samtidig alltid vise Edvard Munch.
Det er en fantastisk mulighet for Oslo, for Norge og for det norske kunst- og kulturfeltet. Og i sommer har vi oppnådd omtrent de samme høye besøkstallene som i fjor, i åpningsåret 2022.
Med fire nye ledere på plass har vi sikret et team på åtte sterke fagpersoner i ledergruppen, som med stor integritet og entusiasme skal være med og utvikle Munchmuseet til Nord-Europas mest attraktive kunstdestinasjon.
Munchmuseet består av et mangfold av dyktige fageksperter som trenger god ledelse og god samhandling for å kunne lykkes. Dette inkluderer kunsthistorikere, konservatorer, formidlere, bibliotekarer, butikkansatte, verter, prosjektledere, registrarer, teknikere innen mange ulike fag, sikkerhetseksperter, fotografer, systemarkitekter, IKT-konsulenter og konseptutviklere, for å nevne noen.
Alle må arbeide sammen for at vi skal kunne lykkes. Ikke bare må de ha et godt og helsefremmende arbeidsmiljø, vi ønsker også å få det beste ut av alle våre medarbeidere. Derfor må vi ha gode ledere på toppen som får fram det beste i sine fagmiljøer, og som sikrer tung påvirkningskraft og medbestemmelse i strategi og programutvikling.
Både programarbeidet og strategiprosessen hos oss er et systematisk og inkluderende arbeid som pågår kontinuerlig, ikke noe som skjer isolert rundt et lederbord. Kunsthistorikere og våre andre sterke kunstfaglige kompetanser spiller en helt avgjørende rolle i dette arbeidet. Samtlige kuratorer og en bred representasjon fra andre fagfelt er nå inkludert i utstillingsprogrammering.
Munchmuseet skal være synlig og relevant i samfunnet og i kunstlivet gjennom en sterk satsing på utstillinger basert på Munchs kunst, modernisme og samtidskunst. Utstillingsprogrammet vi har vist til nå, er blitt svært godt mottatt i fagmiljøene.
Det er min jobb å sikre ikke bare at vi opprettholder den høye kvaliteten, men at vi blir stadig bedre. Vi skal sikre diversitet i vårt kunstneriske program med høy kvalitet og relevans, som også skaper interesse nasjonalt og internasjonalt.
I diskusjonene har det kommet opp en bekymring for forskningen i kunstinstitusjonene. Den deler jeg, og her har vi som har blitt så store, et eget ansvar. Munchmuseet er i støpeskjeen med forskningsprogrammer, samtidig som vi arbeider for å sikre at våre mange kunsthistorikere får den kompetanseutviklingen som skal til.
Vi trenger også en diversitet i den kunstfaglige kunnskapen. Til dette trenger vi gode partnere i universiteter og andre kunstinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Vi skal også utvikle lederprogram for å sikre at vi kan skape morgendagens ledere på Munchmuseet.
Vi skal skape museum for mange ulike mennesker, og for å lykkes med det må vi være relevante, og vi må kommunisere bredt for å nå ut. Det koster penger. Og klarer vi å tjene mer – så kan vi bruke mer til nå enda flere, forske mer, lage flere publikasjoner, ansette flere ungdommer til å lage programmer. Samtidig vil aldri kravet til inntjening gå på bekostning av vår faglige integritet. Den balansekunsten er en levende diskurs på museet, og mitt øverste ansvar å ivareta.
Å tjene penger har ligget som et premiss fra Oslo kommune for det nye bygget i Bjørvika. Bygget kostet omtrent 2,7 milliarder, og museet har et driftsbudsjett på 463 millioner kroner. Å skaffe inntekter gjennom ekstern støtte, billetter og nye forretningsområder, som vi kaller for kommersielle områder på Munchmuseet, er derfor en viktig satsing. Av det totale driftsbudsjettet dekkes 142 millioner, rundt 31 prosent, av egne inntekter.
Oslo kommune forventer 750 000 besøkende gjennom tildelingsbrevet, og ber oss om å redusere barrierer for deltagelse blant barn og unge, sikre mangfold og å nå nye brukergrupper. Det er et oppdrag vi er stolte over å ta på oss.
Enten vi jobber med kjente eller ukjente, historiske eller nålevende kunstnere, knytter Munchmuseet an til nået og de spørsmålene som er aller viktigst for oss i dag.
Slik er vi et museum for levende mennesker som puster og føler, lider og elsker, uavhengig av hvem de er og hvor de kommer fra.
