Skulle en brann lignende den i London forekomme i Norge, vil ikke brann- og redningsbilene nå lenger opp enn til de som bor 10. etasje. Hvorfor avfeies da tilbud om bistand fra dem som jobber i høyden hver eneste dag, og som har utstyret som trengs for å komme opp til de etasjene lenger opp?
I etterkant av den tragiske brannen i London, har det vært snakket mye om byggetekniske krav, brannsikkerhet, og faren for at vi kan oppleve en lignende brann i Norge. Men det har vært lite snakk om brann- og redningsetatene er i stand til å redde ut de som bor øverst i høye leilighetsbygg.
Stigebilene brann- og redningsetatene i Norge benytter i dag kan ikke nå høyere enn 32 meter over bakken. Samtidig er de høyeste bygningene i Norge langt over 100 meter høye.
Derfor har vårt firma gjentatte ganger tatt kontakt med brann- og redningsetatene for å tilby vår bistand i krisesituasjoner. Men til tross for at vi har folk i beredskap som jobber profesjonelt i høyden hver dag, og har lifter som kan nå opp til 78 meter over bakken, blir vi avfeid.
Rigide beredskapsplaner
Beskjeden vi får når vi tilbyr vår hjelp er at private liftfirmaer ikke kan være en del av en beredskapsplan fordi vårt utstyr ikke dekker kravene og fordi vårt mannskap ikke er brannmenn.
Vårt spørsmål er da: Hvilken rolle spiller det om vårt mannskap er brannmenn, når både brannmenn og medisinsk personell får plass i kurven på liften som vil brukes til å evakuere beboere?
Er Norge tjent med å ha så rigide beredskapsplaner at det ikke er plass til dem som kan være med og utgjøre en forskjell i krisesituasjoner?
Etter å ha arbeidet med adkomst i høyden i snart 30 år, har vi sett, og ser fremdeles, situasjoner hvor vi kunne utført oppdrag i høyden mye tryggere og mere profesjonelt enn redningsetaten.
Vår bransje har stor kompetanse på arbeid i høyden, vi stiller strenge krav til det tekniske utstyret og etiske krav til våre mannskaper. Vi bidrar i alle bransjer med å nå ønskede mål i høyden, men hos nødetatene er vi ikke gode nok. Hvorfor ikke?
Følg debatten: og
