Lene Wikander er spaltist i Ytring, på radio og nett.
Nå i påsken verserte en Facebookpost fra påsken for to år siden med fornyet aktualitet. Den var fra borgerverngruppa med det norskklingende navnet «Soldiers Of Odin» og oppfordret sine medlemmer til å slutte å spise kebab: «Oppfordring styrke 10 fra admin. Muslimsk mat som kebab og lignende, skal ikke mer spises. Spis Norsk mat folkens (sic). Vær tro mot mor Norge!»
Kommentarene lot ikke vente på seg. Et av svarene kom fra en Odin-soldat som nå fryktet at nattmaten sto i fare: «Jeg er ganske så rasistisk, men detta var litt i drøyeste laget syns jeg. La nå for guds skyld folk spise det de vil..»
Siden jeg som de fleste andre brukte påsken til å stappe i meg unorske, men tross alt norsk tradisjonsmat, påskeappelsiner fra Kina, marsipan fra Italia, Kvikklunsj med sjokoladetrekk fra Mellom-Amerika, egg fra høna med maling fra slavisk kultur og ikke minst lammestek fra folk flest, fikk denne kebabposten meg til å tenke.
Når blir mat norsk? Hvem er mor Norge og hva har hun med mors kjøttkaker å gjøre? Finnes mors kebab? Hvis man kan være «ganske så rasistisk» og likevel spise kebab, kan man da være bitte litt rasistisk og likevel nyte pizza og taco? Hvorfor har ingen startet kjøttkakegatekjøkken?
Spørsmålene formelig lasset seg på tastaturet som dressingen på en gjennomsnittlig norsk kebab da jeg åpnet Google. Og jaggu viste det seg ikke at kebaben kom til Norge allerede i 1957.
Da kunne nemlig VG rapportere at en tyrker hadde startet kebabsalg på Karl Johan. Og hold dere fast; denne kebaben bestod av oksefilet, tomater og bacon stekt på spidd. Kanskje var han tyrker, men noen god muslim var han neppe.
Denne trenden fortsatte da kebaben virkelig tok av i Norge på 80-tallet. Da Faraj Asmaro skulle åpne Norges første kebabsjappe i 1983 skrev en avis at det skulle komme en ny muslimsk eier som nektet å servere alkohol på restauranten, men Asmaro viste seg å være en kristen iraker, avisen gadd bare aldri å spørre ham først.
Det var likevel Asmaro som senere skulle bli kalt kebabkongen siden firmaet han etablerte fortsatt er Norges største kebabgrossist med base i Narvik der de har klart seg bra med unntak av en liten glitch da Mattilsynet fant spor av svin i kebabkjøttet i 2013.
Ifølge kebabentusiastene på kebabologisk institutt, er kebaben slik den tilberedes i Norge også særegent norsk. Ingen andre steder i verden får man kjøpt kebab med så mye dressing og saus. Hermetisk mais er også et norsk fenomen. Det er også bare i Norge man får spørsmål om mild, medium eller sterk.
Asmaro startet med kebabsalg i Norge fordi han savnet smaken av mors kebab hjemme i Irak, men kebaben er ikke fra Irak heller skal vi tro på fakta. Ifølge Wikipedia er opprinnelsen omdiskutert. Den mest kjente teorien er at kebaben oppsto under kurder og senere sultan over Syria og Egypt; Saladin, sine krigstokter på 1100-tallet, som lettvint soldatmat under kriger.
Jeg mener hallo Soldiers Of Odin?! Soldatmat? Kanskje dere faktisk bør vurdere kebab til flere måltider enn kveldsmat?
Mors kjøttkaker utgår i hvert fall fra rasistdietten med høye kneløft. På oppdrag fra Matmerk har Norges Bygdekvinnelag forsket på kjøttkaka og forhistorien til denne matretten. Og konklusjonen?
Klar melding fra Bygdekvinnelaget der altså. Men hvis det er populariteten som gjør noe norsk, må vel kebab som kveldsmat score ganske så høyt?
Og når Norges eget brannvesen går ut i media og sier at kebaben som nattmat faktisk redder norske liv siden tørrkokt kjele og brent pizza er de hyppigste årsakene til utrykning i helgene, vel, da kan man vel hevde at det er direkte patriotisk å spise kebab?
For å være helt på den sikre siden er det nok likevel best å holde seg til vassgraut, fårikål og sild etter en fuktig kveld på byen. Men for guds skyld ikke poteter. De kommer tross alt fra Sør-Amerika!
