Verdens nest lykkeligste land får snart ny politisk kurs. Observatører fra mer krisepregete land uttrykte en viss undring gjennom den norske valgkampen: Hva står det om, egentlig, i dette landet der det flommer over av melk og olje? Hva er det menneskene ønsker seg? Enda mer velstand? Håper velgerne at resultatene av en borgerlig politikk vil føre til at Norge passerer Danmark, og offisielt erklæres som verdens lykkeligste land?
Samme dag som det norske stortingsvalget kom nemlig World Happiness Report 2013. Den druknet litt i den knallharde innspurtsdebatten om hvor mange av de 49 ukene med fullt betalt foreldrepermisjon som skal være forbeholdt far. World Happiness Report utgis av Earth Institute ved Columbia University i New York og viser at verdens lykkeligste land er Danmark, mens Norge er på andre plass. Norway – ten points! Opp en plass fra i fjor! Hakk i hæl følger Sveits, Nederland og Sverige.
Lykkenivået i 149 land er blitt målt for andre gang, og de gode nyhetene er at det går fremover her i verden: 60 land rapporterer mer lykke og 41 mindre lykke enn i fjor. De 48 andre får vi anta står på stedet hvil – gjennomsnittet ligger på 5,1 på en skala fra en til ti.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook
FN satt lykke på dagsorden
Rapporten er et resultat av at FN satte lykke på dagsorden i 2011, med en konferanse der det ble foreslått at verdens framgang ikke lenger bare skulle måles i BNP per capita, men at menneskenes generelle tilfredshetsnivå skulle tillegges vekt når det kommer til arbeidet med å styre verden.
Flere regjeringer kastet seg på: David Cameron igangsatte en egen lykkeundersøkelse i Storbritannia. François Hollande løftet «bonheur» på den politiske dagsorden i Frankrike. Tyskerne vil ta lykkemålinger inn i nasjonale statistikker og amerikanerne har etablert et panel, som skal undersøke hvordan lykkemålinger kan brukes i politikken. Professor Jeffrey Sachs, en av forfatterne av World Happiness Report, påpeker det jeg alltid har trodd – at verden ville bli et bedre sted om politikerne ville bruke mindre tid på krig og penger, og mer på miljø og kjærlighet.
HVOR LYKKELIG ER DU? Ta testen her
Jevn følelse av tilfredshet
Lykkeforskning har alltid fascinert meg. Er det sant, som Hanne Krogh synger, at lykken finnes på vår jord, bare ikke der du tror? Er det riktig at du ikke kan kjøpe deg lykke – eller gjelder det bare for dem som har vært i feil butikk?
Lykkeforskningen byr for en stor del på resultater som er ganske opplagte. Det ryster neppe noen at det er bedre å være rik og frisk enn syk og fattig. Lykkeforskning kan si noe om det er sammenfall, for eksempel mellom rikdom og lykke, men ikke om det ene fører til det andre.
Rike land er lykkeligere enn fattige, men litt mer rikdom i et rikt land er ikke nok til at lykkenivået stiger. Andre funn er mer overraskende. Jeg har lest flere undersøkelser som påstår at foreldre er mindre lykkelige enn barnløse, siden lykke måles som en jevn følelse av tilfredshet og fravær av bekymringer. Og siden lykkemålinger bygger på hva folk selv svarer, og forskerne spør et representativt utvalg, blir svarene et bilde på gjennomsnittet. Dermed får man paradokser som at verdens lykkeligste land – altså Danmark – også er blant verdens største forbrukere av lykkepiller. Å være deprimert i verdens lykkeligste land er å tilhøre et stigmatisert mindretall og like vanskelig som å være fattig i verdens rikeste land, eller dissident i verdens frieste.
FØLG DEBATTEN: @NRKytring på Twitter
Psykisk sykdom er lykkens fiende
World Happiness Report konkluderer da også med at psykisk sykdom er lykkens største fiende. Til tross for at alle verdens regjeringer vet dette, får under en tredel av de psykisk syke behandling. Det gjelder også i rike land. Tiltak som reduserer psykisk sykdom er den mest effektive måten å klatre oppover verdens offisielle lykkestige.
Statsledere er blitt opptatt av lykke, fordi den lønner seg. Lykkeligere mennesker lever lenger, er mer produktive, tjener mer og fungerer bedre som borgere i fellesskapet. Staten kan verken gi deg en kjæreste eller gi livet ditt mening, men den kan legge til rette for at du skal finne ut av dette selv.
LES OGSÅ: Snarveier til mer lykke
Oppskriften på lykke
Oppskriften på lykke? Følg med nå, Erna. Danskene ble så begeistret for å bli kåret til verdens lykkeligste land i 2012, at de sporenstreks opprettet «Institut for Lykkeforskning». I sin nye rapport, «Der er et lykkeligt land», peker instituttet på åtte faktorer som har ført til en lykkelig befolkning her nord. De åtte er tillit, trygghet, velstand, frihet, arbeid, demokrati, sivilsamfunn og balanse – en regel det bør være mulig å huske for oss som vokste opp med å pugge tyske preposisjoner.
Tillit knyttes til det mellommenneskelige – at vi stoler på hverandre. Tryggheten ligger i velferdssamfunnet, som også tar vare på de fattigste. Frihet til å bestemme over eget liv er sikret i rettigheter, den nordiske arbeidsplassen gir sosiale relasjoner og medbestemmelse, i tillegg til lønna. Demokratiet sikrer lav grad av korrupsjon og sivilsamfunnet oppfordrer til deltakelse i fellesskapet. Mens balansen – den er knyttet til tidsklemma, og muligheten til å kombinere jobb og familie. Kanskje var det derfor debatten om pappaperm fikk dominere valgkampens siste dager i verdens nest lykkeligste land?
SE: Instagrambilder tagget med #NRKLYKKE
World Happiness Report foreslår to elementer til: God helse som rekker til et langt liv, og opplevelsen av sjenerøsitet. Det siste er spennende: Hva betyr det egentlig? At foreldrene dine etterlater deg en solid arv, eller at noen smiler til deg på T-banen? (Morgenrushet er for øvrig identifisert som den tiden på døgnet da våre danske naboer er minst lykkelige).
LES OGSÅ: Vi blir lykkeligere med tiden
Oppdrag lykke
Jeffery Sachs knytter det til staten – at du som borger opplever at du blir sjenerøst behandlet. Norge og USA har omtrent samme gjennomsnittlige inntektsnivå, skriver han, mens nordmenn betaler langt mer i skatt – og er mye lykkeligere. USA er på 17. plass på lista. Plassen etter Mexico! USA er det landet som bruker mest penger på helse, men med minst effekt. En tegneserie på salon.com foreslo nylig at TV-serien «Breaking Bad», som er i sin femte sesong, bare ville vært én episode lang hvis den foregikk i Canada. Serien handler om en kjemilærer som får kreft og skjønner at behandlingen vil bli så dyr at den vil ruinere familien hans, og som derfor begynner å lage og selge narkotika. I Canada, som i Norge, ville han ganske enkelt blitt tilbudt gratis sykehusbehandling.
«Oppdrag lykke» er navnet på en dokumentarserie, som nettopp er begynt på NRK1. Den handler om positiv psykologi, hvordan du kan få det bedre ved å øve deg på å ha det bedre. «Jeg har så mye, men er likevel deppa», sa en av deltakerne i første episode. Han ønsket å bli gladere, uten hjelp av en pille. Lykkeforskerne kan måle det generelle tilfredshetsnivået i befolkningen i takt med samfunnsutviklingen, men den personlige gleden kan staten ikke gi deg.
Neste uke er det høstferie i osloskolene. Høstferien var opprinnelig ment som en håndsrekning til bøndene, som fikk ekstra arbeidskraft til å ta opp poteter på gårdene. I dag er det slutt på barnearbeidet, og mange familier reiser til det store landet Syden, for å forlenge den korte, norske sommeren. Til dette er det to ting å si.
Den første er: God tur! Du skal snart vende tilbake til verdens nest lykkeligste land.
Den andre er: Tro ikke at du blir lykkeligere om du blir der noe lenger enn den tilmålte uka. Sola kan kanskje gi et øyeblikks rush i lykkefølelsen. Men med unntak for Australia på tiendeplass, kjennetegnes lykkelandenes topp-10-liste av at samtlige har et elendig vær.
