NRK Meny
Kronikk

Det blir ikke mindre fedme av mer mat

Matbransjen ønsker å bidra til at forbrukerne spiser mer sunn mat. Men om målet er å få ned fedmeforekomsten, må vi spise mindre.

sunn mat

«Det å få folk til å spise mer av sunne ting vil ikke alene ikke bidra til mindre fedme», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsbilde.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Omtrent halvparten av den voksne norske befolkningen er overvektige, og Folkehelseinstituttets nye folkehelserapport tyder på at én av fem voksne har fedme, det vil si en BMI over 30.

Dette er bekymringsfulle tall med tanke på blant annet risiko for hjerte- og karsykdom og andre ikke-smittsomme sykdommer.

«Fem om dagen»

Den siste tiden har vi sett at matindustrien og handelsbransjen ønsker å være med på et felles løft for folkehelsen ved å bekjempe fedme og tilby sunnere mat. De skal med andre ord «frelse» oss fra problemene de selv har bidratt til å skape!

Fedmebølgen skyldes ikke at folk har spist for lite mat.

NorgesGruppen skal bidra til et sunnere butikk-Norge , uttalte konsernsjef Tommy Korneliussen nylig. Blant konsernets mål for de neste årene er at gjennomsnittskunden skal spise «fem om dagen» og to fiskemiddager i uken, og at saltinnholdet i produktene med mest salt skal ned med i gjennomsnitt 15 prosent.

Målene er fornuftige, og fortjener en tommel opp. Tilgang til mer sunn, næringstett mat vil være positivt for folkehelsen. Men for å gjøre noe med fedmeproblemet må man samtidig ikke glemme at den vesentlige forklaringen ligger i gapet mellom kaloriinntak og kaloriforbruk (som igjen påvirkes av atferd, metabolisme, genetikk og alder). Fedmebølgen skyldes ikke at folk har spist for lite mat.

Mer av det sunne eller mindre av det usunne?

Dette gir matbransjen et dilemma: De ønsker å gjøre maten sunnere, men de må likevel selge mer mat for å tjene mer penger. Hvordan har bransjen tenkt å komme seg igjennom denne åpenbare konflikten? Hvor langt vil de la helse gå foran økt profitt?

Matbransjen ønsker å gjøre maten sunnere, men de må likevel selge mer mat for å tjene mer penger.

Eller skåret til kjernen av problemstillingen: Hva er matvarebransjens tiltak for å redusere kaloribalansegapet?

Erfaringer fra blant annet Storbritannia viser at bransjen i hovedsak jobber med å innføre flere produkter med lavere kaloriinnhold, fremfor å redusere kaloriinnholdet eller porsjonsstørrelsene på eksisterende produkter. Det vil si at det ikke nødvendigvis blir laget mindre sukkerholdig godteri, men at antall sukkerfrie produkter blir flere. Kan det bli slik her også, og vil det hjelpe?

Det trengs strukturelle tiltak

Det er som sagt svært oppmuntrende at NorgesGruppen ønsker at deres kunder skal spise «fem om dagen» og mer fullkorn og fisk. Vi håper de andre kjedene også vil bidra til dette. Men dersom man snakker spesifikt om å forebygge fedme, kan man spørre seg om dette er tilstrekkelig. For selv om inntaket av frukt og grønnsaker er lavere enn anbefalt, har forbruket tross alt økt parallelt med fedmeforekomsten.

Forbruket av frukt og grønnsaker har økt parallelt med fedmeforekomsten.

Det å få folk til å spise mer av sunne ting – eksempelvis pizza med grovere bunn eller potetchips med sunnere fett – vil alene ikke bidra til mindre fedme. Det trengs trolig strukturelle tiltak som gjør den energitette maten som vi alle har en biologisk preferanse for mindre attraktiv. Vi må også tørre å si at folk må spise mindre av noe, slik at den sunne maten erstatter den energitette.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Mindre porsjoner

Ett tiltak bransjen kan iverksette er å redusere størrelsene på forpakningene, spesielt for snacks og godteri. Forpaknings- og porsjonsstørrelsen gir et signal om hva som kan oppfattes som en passende porsjon. Det er følgelig lettere å spise en hel sjokoladeplate på 100 gram enn to plater på 50 gram.

Det er lettere å spise en hel sjokoladeplate på 100 gram enn to plater på 50 gram.

Men porsjonsreduserte produkter må trolig komme i stedet for dagens porsjoner, ikke i tillegg. Folk trenger ikke nødvendigvis flere valg, men valgene med færre kalorier må bli standardvalget, slik at forbrukerne «dultes» mot et lavere kaloriinntak uten at de trenger å tenke så mye over det selv.

Er lite fysisk aktivitet problemet?

Noen vil heller si at lite aktivitet, og ikke store porsjoner, er problemet. En utbredt påstand er at fedmebølgen ikke ville vært her dersom folk rørte mer på seg. Folk bør være mer fysisk aktive, men vi tror ikke det er hele løsningen på fedmeproblemet. Å spise så lite som 100 kalorier mer om dagen, må balanseres med å jogge omtrent én mil ekstra i uken.

Overvekt handler ikke om bare kaloriinntak eller bare energiforbruket, men flere beregninger viser at den økte forekomsten av fedme kan forklares med økt kaloriinntak alene, ikke mindre fysisk aktivitet. Ser man på forskjeller i BMI mellom ulike land, forklares også de av kaloriinntaket, ikke forbruket.

En utbredt påstand er at fedmebølgen ikke ville vært her dersom folk rørte mer på seg.

Store aktører i matindustrien sponser idrettsarrangementer (McDonalds, Coca-Cola og godteriprodusenten Cadbury var ironisk nok hovedsponsorer av OL i London i 2012), og bruker ofte idrettsstjerner for å fremme usunne produkter. Dette gir inntrykk av at bransjen er opptatt av å fremme sunne vaner, men i virkeligheten bidrar det til å avlede oppmerksomheten fra kaloritett, næringsfattig mat som medvirkende årsak til overvekt.

Ifølge ernæringsprofessor Marion Nestle, forfatter av boken «Food Politics» fra 2003, er årsaken enkel: Råd om å spise mindre er veldig dårlig for handel og økonomi. «Vær mer fysisk aktiv» er ikke politisk ladet, mens «Spis mindre» er det.