Stadig nye rapporter om likestilling og mangfold i norsk næringsliv viser det samme som før: Kvinner er fortsatt så godt som fraværende fra de innerste beslutningssirklene.
Talenter skaper innovasjon
Næringslivsledere forregner seg dersom de ser på kvotering som et kvinnespørsmål. Det er like mye et spørsmål om et konkurransedyktig næringsliv.
Det undrer meg at næringslivsledere som snakker varmt om omstilling og innovasjon, ikke skjønner at manglende likestilling hemmer og undergraver våre ambisjoner om å sikre at de rette ressursene og den beste kompetansen sitter ved bordet når selskapene våre fatter sine viktigste beslutninger.
Universiteter og høyskoler flommer over av lynende intelligente og engasjerte jenter. Disse skal være med på løsningene som omstiller næringslivet til å bli mer bærekraftig og digitalisert. Mangfold bidrar til verdiskapning. Men i det private næringslivet sleper vi fortsatt bena etter oss.
Utvide loven
På NRKs politiske kvarter onsdag, sa næringsminister Jan Christian Vestre at han ønsker å utvide loven om kvotering til å gjelde flere selskaper enn i dag. Jeg støtter forslaget, gitt at det kun gjelder aksjeselskaper av en viss størrelse.
Dette landet er fullt av kvalifiserte kvinner og menn som kan besette mange, mange flere selskapsstyrer. Det var heller ikke noe problem å finne kvinner til styrene da det i sin tid ble lovpålagt kvotering til ASA-styrene. All motstanden mot loven til tross.
Fordommer bremser
Det er selvsagt nedslående at vi i 2022, 20 år etter at kvoteringsloven kom, snakker om at vi må ha nye reguleringer for å sørge for bedre kjønnsbalanse. Man skulle jo ønske verden hadde kommet videre.
Dessverre taler fakta for seg. Bare 20 prosent av topplederne i norske AS er kvinner, og bare én av ti styremedlemmer i norsk næringsliv er kvinner. Jeg kan forstå at kvotering fremstår antikvarisk. Men det speiler jo næringslivet, ikke loven. Vi lar personlige stereotypier og vrangforestillinger bremse oss, og sånn mister næringslivet talenter.
Må ha en kvinne
Jeg har selv blitt kvotert, til valgkomiteen i Orkla i 2001. I en diskusjon der mannlige kandidater dominerte, kom mitt navn opp som den som kunne få bli, fordi «vi må uansett ha en kvinne». Den gangen satt jeg på hendene mine og spurte meg selv: Vil jeg dette?
Jeg kan forstå at unge kvinner vegrer seg for å velges på slike premisser. Samtidig har menn blitt kvotert i generasjoner. Til det har jeg følgende å si: Makt er makt. Får du muligheten til å være med å påvirke, å gjøre en forskjell – grip den! Du kan få hjelp til å åpne døren, men det er bare én som kan gå gjennom den.
For langsomt
Og heldigvis går det i riktig retning. Likestilling er et tema i styrerommene, og flere bedrifter måler likestilling og mangfold. Men det betyr ikke at loven har utspilt sin rolle. Det bør bekymre oss i næringslivet at vi tilsynelatende er dårligst til å rekruttere bredt.
For næringslivet trenger kvinnene mer enn de trenger næringslivet. Og det må vi snart forstå.
