Vi vet at kvinner er mer sykmeldt enn menn, og kjønnsforskjellen øker. Spesialist i allmennmedisin, Kari Løvendahl Mongstad, skriver i sitt Ytring-innlegg om flere møter med slitne unge kvinner. I sin legehverdag opplever hun at unge kvinner i større grad enn menn føler seg trøtte og utbrent. Dette er et viktig innlegg i debatten om kvinners sykefravær. Det er på tide at vi tar en bred samfunnsdebatt rundt kvinners dobbeltbelastning i hjem og på jobb.
Kvinner mer sykemeldt
Avtalen for et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er en avtale regjeringen har med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Sammen jobber vi for å redusere sykefraværet, inkludere flere med nedsatt arbeidsevne, og øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet. Sykefraværet er nå på det laveste nivået i avtalens levetid, og har gått ned med 14,2 prosent.
Samtidig har kvinner nærmere 60 prosent høyere sykefravær enn menn. Hvorfor det er slik, er det derimot ingen som kan gi en god forklaring på. Innen helseforetakene, for eksempel, er de kvinnelige sykepleierne dobbelt så mye sykmeldt som sine mannlige kollegaer.
LES OGSÅ: Sykemelding - et hysj-hysj-tema?
Likestillingsjobb
Da en gruppe forskere arrangerte seminar om temaet, kom det fram at dette verken skyldes kvinners graviditet, eller at kvinner har større behov for å være hjemme med syke barn. De store kjønnsforskjellene vi ser her til lands kan heller ikke sies å være et særnorsk fenomen. Resten av Europa står i samme situasjon. Når vi ikke kjenner årsakene til at kvinner er mer syke enn menn, blir det også vanskelig å sette inn tiltak spesielt rettet inn mot kvinners sykefravær.
Jeg mener at vi fortsatt har en likestillingsjobb å gjøre. Kjønnsforskjellene i sykefraværet øker parallelt med at menn tar større og større ansvar for hus og unger. Hvorfor er det slik? Er det psykisk press som gjør at kvinner blir mer utslitt enn menn?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Kombiner sykemelding og jobb
Med denne regjeringen har vi endret familiepolitikken. Vi har fått full barnehagedekning, halvering av barnehageprisene og lengre fødselspermisjon og pappaperm på 14 uker. Avtalen om inkluderende arbeidsliv, som regjeringen har med partene i arbeidslivet, er også avgjørende for å holde det totale sykefraværet nede.
Noe av forklaringen på at sykefraværet totalt har gått ned, skyldes økt bruk av graderte sykemeldinger. Hvis man jobber noe før man er helt frisk, kommer man ofte raskere tilbake. Mens andelen graderte sykefraværstilfeller i perioden 2004–2009 lå på i overkant av 18 prosent, har de steget de siste årene og ligger i 1. kvartal på 22 prosent. Dette viser at det er mulig å kombinere ytelser fra det offentlige med deltagelse i arbeid.
Sosial isolasjon
OECD kommer snart med en rapport hvor Norge kritiseres for å innvilge uførestønad til psykisk syke, og dermed ekskluderer mange fra arbeidslivet. Folk med psykiske lidelser blir ikke nødvendigvis bedre av å holde seg borte fra jobb over lang tid. De med psykiske lidelser trenger ofte en arbeidsplass hvor de bidrar og møter kollegaer. Det hindrer sosial isolasjon.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
På samme tid kan arbeidsplassen bli bedre på enkel tilrettelegging for de med lettere psykiske lidelser. Ved livskriser eller samlivsbrudd kan noen ha behov for å hente seg inn, og gjenvinne kontrollen over egen situasjon. Det er ikke utenkelig at søvnløshet, nervøsitet og kanskje nedsatt humør vil være en konsekvens av slike kriser. Tilrettelegging fra arbeidsgiver kan i slike tilfeller handle om at sjefen midlertidig overfører utadrettede oppgaver til andre kollegaer.
Tidligere har vi sett at økt oppmerksomhet om sykefravær bidrar til diskusjoner om temaet på den enkelte arbeidsplass. Derfor er debatten Kari Løvendahl Mongstad tar opp viktig. Det fører kanskje til bedre tilrettelegging og åpenhet på den enkelte arbeidsplass.
