To bilder fra denne uken. Begge handler om glade gutter på byen.
Den ene skal være George Mendonsa, en ung marinegast på Times Square. Datoen er 14. august 1945.
Japanerne har akkurat kapitulert. Annen verdenskrig er over. Den unge gasten har overlevd to års stillehavs-tjeneste om bord i destroyeren USS The Sullivan. Halvfull og lykkelig blant alle de lykkelige på Times Square, griper han fatt i en sykepleier som går forbi.
Hun er 21 år, og senere viser det seg at hun heter Greta Zimmer Friedman. Til hennes overraskelse bøyer denne totalt fremmede 22-åringen henne bakover og stor-kysser henne. I det øyeblikket sikrer Life-fotografen Alfred Eisenstaedt sitt livs bilde, men i det jublende folkehavet rekker han ikke å notere navn.
Sist søndag døde George. Greta døde i 2016. Begge forklarte stolt at de var kvinnen og mannen på fotografiet. De rakk også å forklare hva som egentlig skjedde. Og ja visst, kysset var et resultat av mangel på samtykke, det handlet om et mannlig instinkt og om alkohol. Men først og fremst altså om spontan glede.
I ettertid er Eisenstaedts fotografi blitt selve symbolet på jubel-øyeblikket da freden vendte tilbake. Et fotografi som på forunderlig vis skrev Greta og George inn i historien, takket være et ufrivillig kyss på en gledens dag.
Dagen etter George Mendonsas død – nå sist mandag – skjer noe oppsiktsvekkende. I Sarasota – Florida. Der finnes nemlig en skulpturell utgave av dette berømte kyssebildet fra august 1945. Laget av billedhoggeren Seward Johnson. Skulpturen heter Unconditional Surrender – Ubetinget kapitulasjon. Tittelen kan absolutt leses på to måter. De som kan historien assosierer til fredsdagene i 1945. De som ikke kan den, vil lett tenke på noe helt annet.
På ettermiddagen eller på kvelden denne mandagen ble leggene til den hvitkledde sykepleieren nedsprayet med rød skrift. Der sto det #metoo.
For mange er det rystende at #metoo diskrediterer et elsket amerikansk symbol.
Trond Giske var også på byen. Han er for lengst et symbol. Som kjent, tydelig og omstridt politiker, men også som en diskreditert rødfarget politiker med #metoo-stemplet.
Mange liker å bli fotografert sammen med ham. Som sist lørdag. Han ser glad ut. Han har tro på at han kan returnere til politikken for fullt. Få en rolle som nestleder i Trøndelag Ap.
Han er på byen med valgkomiteens leder, Jorodd Asphjell. Asphjell skjønner ikke at vennen Trond orker. Å bli filmet på et utested betyr, for de aller fleste av oss, å gjøre seg litt til. Spille med. Gi inntrykk av at man er både medgjørlig og leken.
– Ikke smart, skal Asphjell ha sagt. Mangel på dømmekraft, sier andre. Men det rareste er at Trond Giske ikke selv kjenner kraften som bor i et bilde eller en noen sekunder lang film.
George Mendonsa ble en kjent mann takket være et fast grep rundt en kvinnemidje og et dypt kyss. Det er et kyss Trond Giske aldri kunne gitt. En klem ser ut til å være mer enn nok.
