Vi må snakke med naboen

Dialog og samarbeid er essensielt for å unngå misforståelser. I dagens krevende geopolitiske situasjon må vi holde døren åpen mot Russland.

Russisk og norsk grensekommisær på Storskog

«En åpenhet overfor myndighetene på andre siden av grensen er nødvendig», skriver kronikkforfatterne. Bildet viser en norsk og en russisk grensekommisær som klemmer hverandre på den norsk-russiske grensen ved grenseovergangen Storskog i Finmark.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix
Anja Kristine Salo byline
Barentssekretariatet
Laila Dalhaug byline
Barentssekretariatet
Kronikkvignett Ytring

Igjen har lille Kirkenes, med sine 4.000 innbyggere, vist seg å være Norges viktigste geopolitiske område – et sted der Norge møter verden. Reisen mellom Kirkenes og Nikel tar bare 40 minutter, men er kanskje den lengste politiske reisen i Europa.

Flere innbyggere og politikere både lokalt og nasjonalt har tatt til orde for at grensen til Russland må stenges. En slik løsning ville vært en katastrofe for Barentssamarbeidet, som er basert på sivilt samarbeid mellom folkene i nord.

En åpen dør for samarbeid

Etter den folkerettsstridige annekteringen av Krim, er forholdet mellom Vesten og Russland iskaldt. I den krevende geopolitiske situasjonen vi står i, er det norske Barentssekretariatet en åpen dør for sivilt samarbeid med Russland. I snart 23 år har vi fulgt utviklingen i Nordvest-Russland tett og har gode kontakter både på grasrot og politisk toppnivå.

Åpenhet overfor myndighetene på andre siden av grensen er nødvendig.

I løpet av disse årene har vi erfart at dialog og praktisk samarbeid er helt essensielt for å unngå misforståelser. Selv om vi nå befinner oss på et bunnivå i det bilaterale samarbeidet, viser historien at dette kan snu. I mellomtiden representerer Barentssekretariatet en kontinuitet i samarbeidet med Russland.

Fotball og symfoni

Og samarbeidet har stadig små hverdagsseire. Til tross for et stadig mer konservativt russisk samfunn, der ortodokse verdier og tradisjonelle kjønnsmønster spiller en viktig rolle, har folk til folk-samarbeidet ført til at det i dag er seks forskjellige fotballklubber for jenter i Murmansk fylke. For fire år siden var tallet null.

Alta IF i Murmansk

Alte IF besøkte Murmansk i 2012 som en del av prosjektet for å fremme kvinnefotball i det russiske fylket.

Foto: Tone Pettersen / Alta IF

Som et resultat av mange års samarbeid med Sør-Varanger etablerer nabokommunen Petsjenga i disse dager ungdomsråd etter norsk modell. Natur og ungdom har en søsterorganisasjon i Murmansk, som hver dag jobber med miljøproblematikken på Kola, et av Russlands mest industritunge områder. Fire klassiske musikere fra de små finnmarksbygdene Havøysund og Nesseby sier de aldri kunne fortsatt sin karriere om det ikke hadde vært for samarbeidet med symfoniorkesteret i Murmansk.

I fjor var over 36.000 mennesker involvert i folk til folk-samarbeidet mellom Norge og Russland. 43 prosent av disse var under 30 år. Barentssekretariatet skal fortsette å støtte russiske initiativ på damefotballfronten og andre sivile initiativ i regionen. Vi skal sørge for at framtidens beslutningstakere har best mulig grunnlag for å respektere hverandre og internasjonal lov.

Stoltenbergs fred

I år er det 20 år siden Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) etablerte en egen russlandsavdeling. Året 1995 var den unge staten Russland midt i et kaotisk tiår. Markedsøkonomi og demokrati skulle innføres i rekordfart, samtidig som russiske styrker kjempet mot et fullt opprør i utbryterrepublikken Tsjetsjenia.

Presset mot sivilt samfunn viser at Stoltenbergs visjon er like aktuell i dag som på 90-tallet.

Tre år tidligere tok daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg initiativ til Barentssamarbeidet. Stoltenberg så mulighetene som åpnet seg i nord i kjølvannet av Sovjetunionens fall. Målet med samarbeidet var å skape fred og stabilitet, og knesette viktige verdier som demokrati og ytringsfrihet.

Økonomisk nedgang

På mange måter står dagens Russland overfor mange av de samme utfordringene. Presset mot sivilt samfunn viser at Stoltenbergs visjon er like aktuell i dag som på 90-tallet. Russland er involvert i kriger som krever enorme ressurser. Russland har fremdeles en råvareavhengig økonomi, og russere flest får dårligere råd som følge av sanksjoner og handelsboikott. Landet opplever en massiv kapitalflukt og Murmansk står nå på listen over fylker som trenger statlige subsidier for å tiltrekke seg arbeidskraft.

Til tross for dette er Putins popularitet på skyhøye 89,9 prosent, viser en meningsmåling gjort av det uavhengige Levada-senteret i Moskva i oktober. Det er ytre fiender som Ukraina og Vesten som sørger for rekordoppslutningen, ifølge analysesenteret. Fiendebildet maner til felles kamp mot dem som anses for å stå i veien for Russlands suksess.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

«Utenlandske agenter»

Med den nye agent-loven må alle ikke-statlige organisasjoner som driver med politisk virksomhet og mottar pengestøtte fra utlandet, registrere seg som «utenlandsk agent». De skal få lov til å eksistere, men det russiske folk skal vite hvem de er og hvem de jobber for.

Også organisasjonene i Barentsregionen rammes av «agentloven». I vår ble Bellona Murmansk bedt om å registrere seg som utenlandsk agent. I september bestemte organisasjonen seg for å legge ned virksomheten. I Kreml ser man med uro på at transaksjoner som går til Russland kan bli kanalisert gjennom revolusjonære og separatistorienterte politiske grupperinger.

Dialog og praktisk samarbeid er helt essensielt for å unngå misforståelser.

Veien videre

Dette er noe vi som naboer må akseptere, og en åpenhet overfor myndighetene på andre siden av grensen er nødvendig. For å dempe uroen deler vi derfor all informasjon om hva det gis prosjektstøtte til gjennom Barentssekretariatet. Som deltagere i det norsk-russiske samarbeidet må vi forholde oss til loven, og se på hvordan vi kan videreutvikle folk til folk-samarbeidet innenfor de nye rammene.

Derfor starter Barentssekretariatet denne uka en debattserie som skal ta for seg viktige problemstillinger i Barentsregionen. Den første debatten handler om agentloven og hvordan samarbeidet kan fortsette innenfor den nye lovgivningen. Til dette arrangementet inviteres også russiske myndigheter, for vi vet at vi kun gjennom dialog og felles forståelse, kan bygge en framtid i regionen.