Bårdsen anklager UiT for miljøsvik. Fiskeri- og havbruksstudentene ales opp som ukritiske nikkedukker; de lærer ikke nok om miljøkonsekvenser.
Engasjerte og kritiske studenter er et gode, det utfordrer oss og gjør studietilbudene bedre.
De påstandene som kommer frem i dette tilfellet er likevel i beste fall unyanserte.
Det hevdes at UiT skyver negative miljøkonsekvenser under teppet. Dette kjenner vi oss ikke igjen i. Det å analysere, forebygge og utvikle, er hva våre programmer dreier seg om. Våre programmer gir ikke bare kunnskap om konsekvenser i et øyeblikksbilde.
Konsekvenser av kunnskap derimot, strekker seg utover de problemstillingene vi ser her og nå. Det gir en grunnleggende forståelse av dynamikken i aktiviteter i havet, slik at utfordringer og muligheter, både i dag og i framtiden kan møtes med robust kompetanse.
Det brede miljøperspektivet
Miljøkonsekvenser er et stort tema som spenner over alt fra påvirkning av havbunn og vannmasser, mikroorganismer, parasitter, genetiske interaksjoner, sykdomsspredning, forurensing, marin forsøpling, påvirkning og konflikter ved bruk av kystarealer og mye annet.
Forskere ved UiT er involvert i en rekke forskningsprogrammer som handler om kartlegging, analyser og forebygging av direkte og indirekte miljøkonsekvenser av de marine næringene. Våre utdanninger er basert på slik forskningsaktivitet.
UiT har to studieprogrammer som primært utdanner folk for fiskeri- og havbruksnæringa. Begge programmene har miljøaspektet i sine læringsutbyttebeskrivelser, og adresserer konsekvenser av fiskeri – og havbruksvirksomhet på ulike måter.
Programmet akvamedisin har sykdomsforebygging, fiskehelse og dyrevelferd som sin hovedprioritering. Programmet tar utgangspunkt i UiTs spisskompetanse innen fiskehelse, og utdanner spesialister i å forebygge negative miljøkonsekvenser i form av sykdoms- og parasittspredning, og å diagnostisere og behandle syk fisk.
Fiskeri- og havbruksprogrammet har en annen innretning. Programmet er tverrfaglig, og utdanner fagfolk med en bred kompetanse innen fiskeri- og havbruk. Studentene lærer biologi, økologi, teknologi, økonomi, samfunnsfag og juss. Dette gir studentene en unik kompetanse i å vurdere utfordringer og muligheter i et helhetlig perspektiv. Miljøkonsekvenser er med andre ord et tema som belyses fra forskjellige fagfelt.
Studentenes frihet
Både innen akvamedisin og fiskeri- og havbruksvitenskap har studentene stor frihet til å velge tema for sin masteroppgave. Forutsetningen er at problemstillingen er gjennomførbar innenfor studentens kompetansenivå og tidsramma for graden.
Eksperimentell forskning er dyrt, og begrenser rekkevidden av mulige prosjekter. Mange velger derfor å delta i pågående prosjekter. Gjennom masteroppgaven får studentene delta aktivt i en kritisk tilnærming til kunnskapsutviklingen.
Helheten i programmene kan være vanskelig å se for studentene, særlig tidlig i studiet hvor alt er nytt. Vi jobber stadig med tiltak for å gi studentene overblikk. For tiden er fiskeri- og havbruksprogrammet under revisjon, blant annet for å legge bedre til rette for studentaktiv læring og tverrfaglig problemløsing.
Miljøaspektet er her en viktig dimensjon. Studentene får tilbud om praksis i næring, forskning eller forvaltning, og vi i utfordrer studentene til kritisk tenking. Gjennom studietiden blir de dyktigere til å spørre, undersøke og argumentere for og imot.
Vi ser få nikkedukker fra UiT både i næring og forvaltning.
