I disse dager diskuteres de globale klimaendringene på FNs klimatoppmøte i New York. Når det gjelder folks hverdagsliv, snakker vi gjerne om de tre b-er: bil, biff og bolig, som de viktigste kildene til klimautslipp. Nordmenn mener det er viktig å redusere på bilkjøring og spare energi i huset, men å redusere på kjøttforbruket er det langt færre som skjønner betydningen av.
Mens vi daglig fôres med reklamer og gode tilbud som frister oss til å kjøpe mer kjøtt, snakkes det sjelden om at kjøttproduksjonen også har negative miljø- og klimaeffekter.
Helse og miljø
Den siste Norkost- undersøkelsen gjennomført i 2010/11 viste at 33 prosent av kvinnene og hele 55 prosent av mennene spiste mer kjøtt enn helseanbefalingene.
Nasjonalt råd for ernæring anbefaler nordmenn å redusere på kjøttinntaket for blant annet å forebygge hjerte- og karsykdommer og kreft. Men produksjonen av kjøtt er også en betydelig kilde til globale klimagassutslipp, og en svært ressurskrevende måte å lage mat på. Norske landbruksmyndigheter ønsker likevel å øke kjøttproduksjonen.
Dette er ifølge professor Tim Lang ved Centre for Food Policy ved City University i London en uheldig politikk. I et foredrag i Oslo i forrige uke pekte han på at vi må produsere mer plantekost og fisk, men mindre kjøtt.
LES OGSÅ: Anbefaler mindre kjøtt:
Kjøttproduksjonen legger beslag på jordbruksarealer hvor en ellers kunne dyrket korn, grønnsaker og annet direkte til menneskemat.
Kjøtt som lokkevare
Fotballfolket med fast tilhold foran TV-skjermen under sommerens VM kunne vanskelig unngå skuespiller Sven Nordins reklame for kjøtt. TV-reklamen fra REMA 1000 viste store blodige kjøttstykker, pølsespyd og saftige biffer på strandgrillen i Rio.
En kartlegging SIFO har gjort av kjøttreklame viser at REMA 1000 ikke er alene om å bruke kjøtt og kjendiser for å lokke kunder til butikkene. Samtlige dagligvarekjeder bruker årlig store summer på kampanjer som skal friste forbrukerne til å legge mer kjøtt på middagstallerkenen.
Det brukes mer markedsføringskroner på kjøtt alene enn samlet for fisk, frukt og grønnsaker. Vi møter kjøttreklamer på TV, i butikken, på bussen, i aviser, i kundeaviser og på gata.
FØLG DEBATTEN: Ytring på facebook
Budskapet er mangslungent; det nasjonale med norske kyr i norsk natur, like mye som det sunne med magert kylling- og svinekjøtt.
Kjøtt er et nøkkelprodukt i kampen om matmarkedet, og brukes som lokkevare for å få flere kunder inn i butikkene. Denne konkurransen bidrar til å presse ned prisene på kjøtt med resultat at kjøttforbruket øker.
Kjøtt og klima
Matindustrien ønsker å framstå som mest mulig miljøvennlig og pådrivere for miljø. Kjøttindustrien hevder gjerne at det er lurt å velge norsk og profilerer seg med NytNorge-merket. De hevder at forbrukere bør velge norsk kjøtt for å støtte opp under en miljøvennlig, småskala og dyrevennlig produksjon, og vil nødig snakke om at mye av fôret importeres fra utlandet.
Dagligvarekjedene profilerer seg på viktige miljøsaker, slik som å fjerne palmeolje fra matprodukter og redusere på matavfallet. Dette er miljøsaker som det er stor oppslutning om.
Klimautfordringene er stort sett fraværende som tema i matbransjen og hos de politiske myndighetene. Om vi bare reduserte kjøttforbruket litt, ville det bety mye for den globale matsikkerheten.
Verken politikere, landbruket eller matbransjen synes å ønske oppmerksomhet omkring kjøttets miljø- og klimabelastninger. Problemene usynliggjøres.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Selv bevisste forbrukere er i liten grad klar over hva klima- og miljøproblemene med kjøtt består i, og de ser derfor heller ikke behovet for å endre på forbruket. I stedet fristes vi stadig til å spise mer.
Skal vi tro matbransjen er det alltid en sesong for kjøtt.
