Hopp til innhold

Ber nordmenn spise mindre og dyrere kjøtt

– Vestens spisevaner er en katastrofe for miljøet og helsa, sier den anerkjente professoren i matsikkerhet Tim Lang. Han mener nordmenn må spise mer planter og betale mer for mindre kjøtt.

Tim Lang

– GALSKAP: – Vi produserer mer korn for å gi til dyr som vi kan spise, som igjen gir oss hjertesykdommer. Økningen av kjøtt,- og melkeprodukter er dårlig for folks helse og miljøet, sier professor i matsikkerhet Tim Lang.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Professoren ved Centre for Food Policy ved City University i London, har vært en aktiv stemme i den internasjonale matsikkerhetsdebatten i over 35 år. Han har vært rådgiver i spørsmål om matsikkerhet for britiske myndigheter og for EU.

Torsdag gjestet han Norsk Landbrukssamvirke og Forsvarets forskningsinstitutts konferanse om framtidas matproduksjon.

– Vi i den vestlige verden overspiser og bruker opp klodens begrensede ressurser. Å spise som en nordmann eller brite, er en katastrofe for miljøet og helsa, sier Lang.

Ifølge WHO er matrelaterte dødsårsaker blant toppen av dødsårsaker i verden.

– Vi produserer mer korn for å gi til dyr som vi kan spise, som igjen gir oss hjertesykdommer. Økningen av kjøtt,- og melkeprodukter er dårlig for folks helse, sier Lang.

– Ikke underskudd av mat

Tim Lang

Ifølge professor i matsikkerhet, Tim Lang, er det feil av politikerne å fokusere på økt matproduksjon. Han sier det avgjørende er å legge om til et bærekraftig kosthold i verden.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Ifølge professoren er dagens matsikkerhetspolitikk feilslått.

– Istedenfor fokus på mer produksjon av mat, som vi har hatt i Europa de siste hundre åra, så må vi over på en mer bærekraftig kosthold, som er bedre for helsa vår og miljøet.

Lang sier til NRK at matkrisa i dag snarere skyldes et kulturelt problem.

– Det handler om verdier mer enn underskudd av mat. Vi har nok mat til hele verden per i dag, men ikke hvis vi fortsetter å spise som vi gjør her i den vestlige verden. I London spiser vi mat som om byen var et helt kontinent.

– Moderne matkultur handler om kjendiser, burgerfisering og supermarkedfisering. Det er ikke et produksjonsproblem, men et holdningsproblem. Kroppen din trenger ikke alle produktene som produseres av matselskapene. Økt matproduksjon vil også være direkte skadelig for miljøet, utdyper Lang.

Mener regjeringa bør redusere kjøttforbruket

Professoren råder den norske regjeringa til å lage en egen stragegi for framtides matsikkerhet. Han oppfordrer politikerne til å redusere kjøttforbruket.

– Mitt budskap er ganske enkelt: Mer planter, mindre kjøtt. Mer havbruk, mindre landbruk. Politikere må våkne opp, for de hører ikke på bevisene, men tenker kun mer produksjon, sier professoren.

Han mener nøkkelen for et bærekraftig samfunn også ligger hos forbrukerne.

– Vi må overtale forbrukerne til å betale mer for kjøttet, slik at vi produserer mindre, men bedre kjøtt. I dag er kjøtt blitt for billig.

– Antibiotikaresistente bakterier er galskap

Ifølge professoren er den siste tids avsløring av at 32 prosent av kyllingfileter som selges i butikken i Norge inneholder bakterier som er resistente mot antibiotika.

– Dette er et eksempel på vår intensifisering av kjøttproduksjonen. Vi har sett på kjøtt som et bevis for at vi lever i et godt samfunn. Dette henger sammen med at kjøtt i gamledager var sjelden og kun et gode for de rike.

– Nå som kjøtt er billig setter vi likhetstegn ved dette som fremskritt, sier Lang.

– Antibiotikaresistente bakterier er et kritisk tegn på at vi må endre kjøttkulturen, hvor antibiotika er blitt dagligdags. Hvis ikke, så står vi i fare for å miste antibiotika som medisin når mennesker blir kritisk syke, og det er galskap.

– Havet er en underutnyttet ressurs

Elisabeth Aspaker

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) mener vi i større grad bør spise mer fra havet, og gjøre det lettere å få tak i matvarer fra havet i butikken.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) sier til NRK at professoren i matsikkerhet har flere gode poenger.

– Men jeg ser ikke noen motsetning i å øke matproduksjonen, samtidig som vi må tenke på å spise helsemessig riktig kost. Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig.

Hun peker på at forskningen viser at fisk i kostholdet har positiv effekt på blant annet hjernen, og oppfordrer nordmenn til å spise mer fisk og grønt.

– Vi er opptatt av at vi skal forvalte fiskebestanden som vi har i havet vårt på en bærekraftig måte, slik at vi også i framtida skal kunne høste av disse ressursene. Det er også viktig at havbruksnæringa skal utvikle seg på en miljøvennlig måte, sier fiskeriministeren.

Aspaker sier regjeringa jobber med en ny folkehelsemelding.

– Vi må skape større bevissthet rundt hva som er et godt kosthold, og gjøre sunne matvarer mer tilgjengelig for folk. Det er ingen tvil om at vi burde spise mye mer fisk, selv om vi også har kjøtt i vårt kosthold.

Fiskeriministeren peker på at havet i større grad burde benyttes som matfat:

– Havet er en underutnyttet ressurs. Vi har noen tradisjonelle fiskearter som vi spiser mye av, men det er mye annet spennende i havet som knapt blir rørt, enten fordi vi anser det som ufisk eller det er arter som vi ikke har visst om.

Tidligere landbruksminister: – Løsningen er skogen

Johan C. Løken

Tidligere landbruksminister Johan C. Løken (H), er oppgitt over at skogen ikke i større grad er trukket fram som svaret på den bærekraftige framtida.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Tidligere landbruksminister Johan C. Løken (H) er overbevist om at løsningen på både matvarekrisa, klima- og energiproblemet er ett og samme svar: skogen.

– Skogen er en fornybar ressurs. Det er veldig billig å plante skog og produksjonen går av seg selv. Den fanger CO2, og produserer biomasse til energi.

I dag er den tidligere landbruksministeren i Willoch-regjeringa, som regjerte fra 1981–1983, styreleder for Det norske Skogselskap.

– Allerede under krigen brukte vi skogen som fôr til husdyr. Nå ser vi en bioteknologisk utvikling og revolusjon som gjør det mulig å konvertere skogen til mat for fisk, dyr og mennesker, hevder Løken.

Han legger til at det også bugner av uutnyttede ressurser som sopp og bær i skogen, i tillegg til den teknologiske muligheten for å gjøre om tømmer til mat.

– Er det ikke litt snevert å tro at man løser alle problemene med skogen?

– Jeg mener at svaret ikke bare er skogen, men skogen er den mest nærliggende og mest virkningsfulle muligheten, svarer Løken.

AKTUELT NÅ