– Jeg er så fornøyd med denne dagen. Ja, jeg greier nesten ikke å beskrive det.
(Maria (15) i «Min konfirmasjon» på Youtube)
23. mai skriver regissør og pappa Harald Herland på NRK Ytring om Pengegaloppen. Det er konfirmasjon han sikter til, og spør om vi ikke like godt kan droppe hele greia. Han anerkjenner at de fleste kulturer har et overgangsrite mellom barn og voksen, men hevder at 14-åringer i dag har «ti år igjen av barndommen» og ser ikke vitsen med hele greia. Spesielt ikke at det koster så mye.
Det siste er vi i Den norske kirke helt enige med Herland i. Vi opplever det som svært utfordrende at familier gruer seg til konfirmasjonsdagen, fordi det er press på å holde overdådige selskap. Vi ønsker å legge til rette for god dialog med hjemmene om dette, og mange menigheter er flinke til å ta opp temaet i fellesskap, blant annet på foreldremøter. I år viste også Ipsos’ undersøkelse for DNB at konfirmantforeldre i snitt vil gi kr 2000 mindre enn i 2018 til sine barn i gave. Det stemmer godt med vårt inntrykk av at det er helt andre ting enn penger som er viktig for konfirmantene.
Vi tar konfirmantene våre på alvor. Derfor gjennomfører vi jevnlig undersøkelser med tanke på hva ungdommer er opptatt av, og hva de tenker om konfirmasjon. Som i 2013, da 30 000 konfirmanter i ni forskjellige land ble spurt. 3284 norske konfirmanter svarte på undersøkelsen. Det vi ser, er at konfirmantene søker gode fellesskap i det som er en brytningstid i deres liv. Det de var mest tilfreds med, var konfirmantleir, hovedlederen og fellesskapet med de andre konfirmantene.
Å ta konfirmantene på alvor betyr å gi dem gode arenaer og fellesskap for å undres over de store spørsmålene i livet. Å frata dem en slik arena, når så mange søker den, fordi foreldre som Harald Herland ikke får noe ut av det, ville være helt galt. Da må vi heller tilrettelegge for billigere konfirmasjonsfester, og heie på alle som vil bli konfirmanter.
Fakta er at når andelen konfirmanter i Den norske kirke av landets 15-åringer faller, har det mye å gjøre med at barn av innvandrere i liten grad er medlemmer i Den norske kirke. Men over 80 prosent av alle døpte 15-åringer i Norge konfirmerer seg ennå.
Det syns vi er fantastisk, og vi jobber hver dag for at de som kommer til oss skal bli møtt med tro, håp og kjærlighet, med plass til sine spørsmål og sine liv.
Og når konfirmasjonsdagen kommer har vi et vakkert ritual å tilby dem. Der får de komme fram og bli bedt for og velsignet. Det er ikke de som må prestere noe, det er Gud velsignelse som ønskes dem. Korset som ble tegnet i pannen deres da de ble døpt, blir bekreftet på vei inn i et liv med mer ansvar.
Og på festen etterpå må de gjerne synge Tenke sjæl. Det gjorde vi i min kirkelige konfirmasjon, i 1998.
Det er fint med tradisjoner.
Les kronikken:
