Hopp til innhold
Kronikk

Jeg hører dere!

Denne uken brøles det for klimaet over hele landet. Vi lytter.

Erna Solberg, Nygårdsparken i Bergen

Vi trenger at unge går foran og legger press på politikerne i klimapolitikken, skriver Erna Solberg.

Foto: Javad Parsa / NTB

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Ungdommens klimabrøl og klimastreiker gjør inntrykk på meg. Jeg føler et sterkt ansvar for å overlate Norge i bedre stand til neste generasjon. Derfor lover jeg å føre en politikk som halverer utslippene frem mot 2030.

Klimaendringene rammer oss alle, men de vil ramme de yngste hardest. Det er dere unge og deres etterkommere som må leve med de største konsekvensene av klimaendringene.

Jo lengre tid vi bruker på å kutte klimagassutslippene, jo verre blir konsekvensene. Derfor må vi som styrer gjøre alt vi kan for å kutte Norges utslipp, samtidig som vi sørger for at det er nye, spennende, og ikke minst bærekraftige jobber som venter på dere i fremtiden.

Siden forrige klimabrøl har vi tatt grep. Utslippene har gått ned hvert år de fem siste årene. Norske utslipp er i dag de laveste siden 1993. Dette har vi klart til tross for at vi både har blitt én million flere mennesker og at den norske økonomien har doblet seg. Men dette er ikke nok. Fremover må vi gjøre mer.

Skal verden lykkes med å kutte utslippene, trenger vi de mest effektive og mest realistiske løsningene.

Siden Høyre kom i regjering i 2013 har vi gjort mye for å kutte utslippene. Noen av grepene er lett å legge merke til. Norge er for eksempel blitt verdensledende på antall solgte elbiler. Det er bra, både for klima og den lokale luftforurensningen i de store byene.

Andre ting tar det lengre tid før vi ser resultatene av, men er viktige bidrag. Som for eksempel den norske innsatsen for å bevare regnskog.

Dette alene har kuttet tilsvarende 80 år av norske utslipp. Et annet viktig tiltak er satsingen på ny teknologi som gjør at vi kan fange og lagre klimagassutslippene eller bygge flytende havvind – en ny industrisatsing for Norge som gjør at flere land kan produsere grønn energi.

Innen 2030 skal utslippene halveres. Og innen 2050 skal vi gå enda lenger og nå 95 prosent utslippskutt. Det krever at vi kutter mye raskere enn i dag. Det skal jeg jobbe for.

Nylig har regjeringen lagt frem en konkret og forpliktende klimaplan for hvordan utslippskuttene skal tas. Hvert år fremover skal vi ha årlige utslippsbudsjetter for norske utslipp.

Jeg håper ungdom fortsetter å være utålmodige og fortsetter å legge press på oss politikere.

Så hva gjør vi helt konkret? Det høres kanskje kjedelig ut, men et av de viktigste og mest effektive grepene vi gjør for å kutte utslipp, er å gjøre det dyrere å forurense og billigere å ta klimavennlige valg. Derfor vil Høyre firedoble CO₂-avgiften frem mot 2030.

Da blir det mer lønnsomt for bedriftene å produsere varer og tjenester med mindre utslipp og billigere for oss å velge løsninger med lavere utslipp. I Høyre kaller vi dette for å ta markedet i bruk, i klimaets tjeneste.

Samtidig kan ikke klimapolitikken bare bestå av tiltak som gjør livet vanskeligere og dyrere for folk. Da risikerer vi bare å få folk mot oss i klimakampen. Derfor skal avgiftsøkningen kompenseres.

Vi skal føre hver eneste krone tilbake til folk der hvor det rammer privatøkonomien eller bedrifter. Blant annet har vi lovet CO₂-rabatt til pendlere i distriktet, slik at de som ikke har samme muligheter til å velge klimavennlig, ikke skal rammes for hardt.

Vi skal føre hver eneste krone tilbake til folk der hvor det rammer privatøkonomien eller bedrifter.

Kollektivtilbudet skal bli bedre og ha mindre utslipp. I løpet av neste valgperiode vil vi innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger for ferger og hurtigbåter, og bybussene skal være utslippsfrie. Dette er et arbeid vi allerede er godt i gang med.

Akkurat nå, er 70 nullutslippsferger på vei ut i fjordene våre og Norge har snart verdens første hydrogendrevne passasjerferge på vannet. Dette er ikke bare bra for utslippene, satsingen bidrar også til nye jobber og teknologiutvikling.

At det blir dyrere å slippe ut klimagasser, bidrar til det jeg mener er det viktigste i kampen mot klimaendringene, nemlig kunnskap. Det er dyrt å forske på og å ta i bruk fremtidens teknologi, men når det blir dyrere å ta i bruk gamle løsninger som forurenser, får bedrifter nye initiativer til å tenke nytt og finne opp nye løsninger som er bedre for klimaet.

Kollektivtilbudet skal bli bedre og ha mindre utslipp.

Mange lurer på hvorfor Norge ikke bare kan slutte å lete etter olje og gass. De siste årene har Norge gradvis blitt mindre oljeavhengig. Det skal vi fortsette å bli.

Det er ingen tvil om at petroleumsnæringen kommer til å bety stadig mindre for norsk økonomi og arbeidsplasser. Både fordi Norge finner nye ting å holde på med, men også fordi verden gradvis blir mindre oljeavhengig.

Dette er bra. Men vi er ikke der ennå. Derfor mener jeg vi må snakke mer om hvordan vi skal omstille oljenæringen og hvordan Norge kan hjelpe andre land med å omstille seg fra oljen.

Klimaendringene er et globalt problem, skapt av summen av verdens utslipp. Det er grunnen til at vi trenger globale løsninger for å få til større kutt som tar hele verden i riktig retning.

Klimapolitikken kan ikke bare bestå av tiltak som gjør livet vanskeligere og dyrere for folk.

Derfor jobber Høyre for internasjonale løsninger som reduserer utslippene og tar vare på naturen over hele verden.

I dag har vi Parisavtalen, som alle land i hele verden nå har undertegnet. En annen er klimaavtalen vår med EU, som er langt mer forpliktende, da EU kan straffe de landene som ikke jobber for å nå de mål som er satt.

Skal verden lykkes med å kutte utslippene, trenger vi de mest effektive og mest realistiske løsningene. Derfor håper jeg ungdom fortsetter å være utålmodige og fortsetter å legge press på oss politikere.

Klimapolitikk blir fort upopulært blant voksne, derfor trenger vi at unge går foran og sier at politikerne må ta strengere grep.

Vi skal omstille Norge og skape nye muligheter, jobber og verdier. Slik at neste generasjon både skal ha jobber og kunne nyte godt av en stat som betaler for skoler, sykehus og kollektivutbygging.

Det er vi som er voksne og vi som er politikere i dag sitt ansvar å etterlate kloden i bedre stand til dere som kommer etter oss enn den vi overtok. Det er et ansvar vi skal ta.